Tekst: Zahra Ahmad | Foto: Nanopatch som treffer huden. Skjermdump fra www.ted.com, «Demo: A needle-free vaccine patch that´s safer and way cheaper».
En nylig arbeidsløs helsesøster kommer hjem. I hendene har han den samme gjenstanden som kostet ham jobben. Den blir slengt på kjøkkenbenken som om han er allergisk mot den. Til tross for hans irritasjon over boksen og alt den innebærer, tvinger han seg til å åpne den. Boksen inneholder noen mindre plastdeler som skal settes sammen og en instruks. Øverst på instruksen er det første steget, med en tegning som viser hvordan man skal sette sammen de første to delene og litt tekst, ikke ulikt en IKEA-manual, tenker han. Han setter det hele sammen og tar vaksinen. Så venter han nervøst i leiligheten sin på eventuelle reaksjoner.
Vaksine på plaster
Dette kan være fremtiden med den nye vaksinemetoden: Plastervaksiner, eller såkalte Nanopatches. Det er så enkelt som man kan tenke seg det er, en tynn skive med plaster som presses mot huden for å få inn vaksinen. Med denne metoden går man bort fra den tradisjonelle måten vi har fått i oss vaksiner på. I følge firmaet som lager dem, Vaxxas, er plastervaksiner lett tilgjengelige, billige og enkle å håndtere.
Pasientene tar over
Når produktet kommer ut i markedet, kan det føre til at noen vaksinekontorer stenges ned. Det går ut over helsepersonalet som gir deg og meg vaksinene vi trenger. Helsesøstre har også andre oppgaver utover å gi oss vaksiner, men disse er i andre avdelinger som skolehelsestasjoner, helsestasjoner og asylant- og flyktningkontorer. Uten helsesøstre til å sette vaksinene, er vi som får vaksinen strengt tatt ikke lenger pasienter. Kanskje vil det være mer treffende å si at man blir sin egen pasient.
Myndighetene mister kontroll
Det er ikke bare helsesøstrene som mister noe når vaksinekontorene stenges ned, myndighetene mister noe også: Kontroll over hvem og hvor mange som har vaksinert seg. Når vaksinen blir så enkel å ta, man kan enkelt bestille plastervaksinene over nett og hente dem i posten, som et klesplagg. Dette problemet kan løses ved å ha et obligatorisk skjema som man må fylle ut før man bestiller plastervaksinen. Du fyller det ut og svarer på alt, men husker du å ta vaksinen når du er hjemme? Det er enklere å ta på seg plikten om å vaksinere seg selv når ansvaret ligger i andres hender. Når vi må ta ansvaret og gjøre det selv, er vi sløvere.
Verdensomspennende dekning
Plastervaksinen er ment for de barn og voksne som dør hvert år fordi de ikke har råd eller tilgang til helsepersonell som kan injisere vaksinen. Barnedødsfall har mange og komplekse grunner, men en av dem er mangel på vaksiner. Fordi mange barn dør, blir det født mange barn for å ‘veie opp’. Ved å gi barna de billige og brukervennlige plastervaksinene, bryter man den onde sirkelen. Videre blir befolkningsveksten begrenset. Når flere av barna som ville gått bort forsetter å leve, er det ikke behov for å føde like mange barn for å kompensere. Dette fører til et mindre antall barn, og befolkningsveksten stabiliserer seg.
Alene og allergisk
I et annet hjem er det en som nettopp klarte å sette sammen plastervaksinen, men gjør alt annet enn å ta den; tar oppvasken, rydder rommet og tar seg en dusj. Omsider trosser hun nervøsiteten, og setter vaksinen. Hun legger plastbunnen mot huden og presser vaksinen inn. Hun puster lettet ut, og tenker at det var ikke så smertefullt som en sprøyte pleier å være. Hun venter, men så blir hun litt lei. Hun henter noe fra rommet sitt, og på vei tilbake, faller hun om. Hun får en allergisk reaksjon. Dette er et scenario som kan skje med flere enn man tror. Dette er ikke et problem for de som vet at de er allergiske: Disse kan få allergimedisiner med i pakken. De som ikke vet, derimot, har ikke en sjanse. Derfor er det kanskje viktig å ha vaksinekontor for å unngå akkurat slike situasjoner.
Mange muligheter
Med Nanopatches kommer det mange nye muligheter. Noen kan man forutse, og andre ikke. Men det er lett å være positiv til plastervaksinen, til tross for ulempene jeg har nevnt ovenfor. Det er fordi intensjonen med plastervaksinen er å gi barn og voksne muligheten til å leve. Jeg vil tro at det å redde liv uansett prioriteres, hvis Nanopatches skulle være så effektivt som mange håper og tror. Men i et folkehelseperspektiv er det risikabelt for myndighetene å gi fra seg kontrollen – for epidemiutbrudd som følge av slurvete selvmedisinering er et skrekkscenario.
Zahra Ahmad (f. 1995) har en bachelorgrad i Materialer, energi og nanoteknologi fra UiO. Hun er fysiker innerst inne, men kjemiker i praksis.
