Tekst: Eirin Bruholt | Illustrasjon: Erlend Peder Kvam
Hierarki betyr, ifølge et kjapt søk på Wikipedia, «rangering» og kommer fra gresk (som alt annet, omtrent). Vi kan snakke om hierarki på to måter; makthierarki og systemhierarki. Systemhierarki er når vi mennesker klassifiserer og organiserer ulike ting. Næringskjeden er et eksempel på et slikt hierarki, hvor vi sorterer dyr og planter i forskjellige kategorier etter hvem som spiser hva og hvem som spiser hvem. Makthierarki går ut på «den sterkestes rett», som (mystisk nok) betyr at de som er best tilpasset naturen er de som får bestemme.
Hvem får lov til hva
Sosialt hierarki hos dyr har nok utviklet seg for å kunne holde orden i flokken. I disse hierarkiene finnes det noen regler, opprettholdt av de dominante hannene eller hunnene, som alle underdanige må følge. Dette kan være regler som handler om mat og parring. I en ulveflokk så er det de dominante hannene som får spise først mens de underdanige hannene må vente til slutt. Det er også de dominante hannene som får parre seg og forsikrer seg om at de får avkom.
Eusosiale insekter
Når insekter som humler, bier og maur lever sammen i bol eller tuer, så kaller vi dem for «eusosiale» insekter. Det betyr også at i bolet eller tuen så er det én dronning og alle hennes arbeidere. Det er kun dronningen som får lov til å reprodusere. Arbeiderenes oppgave er å sanke mat til bolet eller tuen, og hjelpe med larveoppdrett. Hos blant annet humler og honningbier er alle arbeiderene hunner, og hannene som kalles droner, blir kastet ut av bolet.
Aggressiv oppførsel
Fløyfisker er en type fisk som minner veldig om ulker, og finnes i havet rundt mesteparten av Europa og Afrika. Hunnene er relativt lite fargerike, mens hannene kan være nokså fargesprakende. Det er ganske heftig konkurranse hos fløyfiskene i form for hierarki, spesielt ved parring. Dette leder til at hannene kan bli ekstremt aggressive og kan bryte ut i dødelige slåsskamper. Det samme skjer hos blant annet humler. I en humles verden er det en del hanner, men nokså få dronninger. Derfor må hannene være nokså aggressive mot hverandre for å kunne ha sjans til å parre seg.
Ikke bare til for å mobbe og sloss
Det kan nesten virke som at slike hierarkier kun er til for å herse og mobbe andre i flokken, men det ser ut til at slike hierarkier leder til noen gode ting også. Ved at kun de dominante og «sterkeste» hannene får parre seg, så sikrer flokken seg kun de sterkeste ungene. Det er disse ungene som vil være best tilpasningsdyktige og sørge for at flokken vil leve i generasjoner. Men hierarki kan også lede til bedre samarbeid.
Løvenes dronning
Det er riktig nok slik at hos løvene så er det hannene som er dominante og er de som blant annet får spise først etter jakt. Men mellom hunnene finnes det et hierarki mellom de mindre og de større hunnene. Det har seg sånn at hos løvene er det hunnene som jakter, og hannene blir igjen og passer på territoriet og resten av flokken. De mindre hunnene er lettere og raskere, og jager byttet mot de større og sterkere hunnene. Ved å samarbeide på denne måten sparer løvinnene masse energi.
Den som ler sist – ler best
Flekkhyenene er en annen art som også har dominante hunner. Når hannene blir kjønnsmodne vil de oppsøke andre flokker. Blir de tatt opp i den nye flokken, så starter de på bunnen av rangstigen. De vil kun stige i rang når eldre hanner dø, men vil alltid forbli underdanige for hunnene. Hannens rolle er å pleie forholdet til hunnene, men også delta i oppdrett av valpene.
Elsk, ikke hat
Hunnene hos dvergsjimpansene har også en høyere sosial rang enn hannene. Det som er litt spesielt med dvergsjimpansene er at de sjeldent er voldelige mot hverandre. Istedenfor vil de ofte engasjere seg i andre fysiske aktiviteter, nemlig sex. Sex er en sosial aktivitet hos dvergsjimpansene, og det diskrimineres hverken på tvers av kjønn eller alder. Når dvergsjimpansene finner en ny matkilde, så blir det så oppspilte av glede at de likeså greit har seg i samme slengen. På denne måten er det ingen kamp om maten, men heller et avslappet miljø som fører til fredfulle måltider.
Forskjellig, men også likt
At styringsformer finnes hos mange dyr, er det ingen tvil om. Noen ganger er det til for å gjøre yngelpleie og barnepass mer jevnt fordelt mellom foreldrene. Mens andre ganger er det til for at kun de sterkeste individene skal kunne lede flokken videre. Ofte er det kanskje hannene som leder, men det er ikke så uvanlig at hunnene bestemmer. Styringene er svært forskjellige, akkurat som dyrene selv, men det de har til felles er å holde orden i populasjonen sin.
Styringsformer er overalt
Uansett hvor vi ser rundt oss, så vil vi snuble over noen form for styringsform. Det finnes i det moderne samfunnet vi mennesker har skapt oss, men det har også eksistert i millioner av år hos dyrene. Fra alfahanner i flokkene, til dronningene i insekts bolene. Fra fisker til pattedyr til fugler. Vi vil alltid leve etter et system som lager noen regler vi må følge, og vi vil alltid strebe mot det.
Eirin Bruholt er masterstudent i økologi og evolusjon ved NHM og CEES, hvor hun jobber med planter.
