Tekst: Madeleine Skotnes | Foto: Public domain
Et barn fødes på Ullevål sykehus klokken 03:42, 14. mai 2017. Den lille gutten kommer i rasende fart etter flere timer med uutholdelige smerter for mor, som nå endelig er over. Men lykken blir kortvarig: Det etterlengtede mirakelet viser seg å ha en fødselsdefekt. Foreldrene er helt fra seg. Hva kunne ha gått feil? Legene forsøker å roe de hysteriske foreldrene, men til ingen nytte. Det viser seg at det lille nurket er født med ryggmargsbrokk.
Hvordan kunne dette skje?
Etter analyser av mors blodprøver, viser det seg at nivåene hennes av vitaminer, og særlig folat, er langt under ønskede nivåer ved graviditet. Legene konstaterer at dette trolig er årsaken bak fødselsdefekten som sønnen hennes har utviklet.
Ryggmargsbrokk er en medfødt misdannelse, hvor ryggmargen ikke har blitt fullstendig lukket inn i ryggsøylen som hos friske fostre. Den vil med andre ord bule ut mellom to ryggvirvler og danne en utposning på den ellers perfekte ryggen hans. Misdannelsen kan gi lammelser og nedsatt følelse i muskler i nedre halvdel av kroppen, og avføring og urinering kan bli et problem. Ryggmargsbrokk kan bety et liv i rullestol og livslangt behov for assistanse, eller, ved mindre uheldige utfall, et tilnærmet normalt liv.
Arv, men mest miljø
Hvert år bærer omtrent 60 norske kvinner frem barn med slike fødselsdefekter. Det antas at halvparten av slike uheldige utfall kunne vært unngått dersom de alle hadde fått i seg nok folat. Det skal også nevnes at både arv og miljø er av betydning for utvikling av ryggmargsbrokk. Dårlig regulert diabetes, overvekt og bruk av blant annet epilepsi-medikamenter er noen av faktorene som øker risikoen. I tillegg er det av betydning om mor tidligere har født barn med brokk, som også gir økt risiko for ryggmargsbrokk ved neste svangerskap.
Gjæren i deigen
Folat er en av de åtte B-vitaminene. Det blir også kalt vitamin B9, folsyre, folacin eller folinsyre. Kjært barn har mange navn, nettopp for at det skal bli et friskt barn. Den aller viktigste grunnen til at kroppen din trenger folat, er at det er nødvendig for at cellene i kroppen skal få laget nok DNA, så de skal kunne dele seg på normal måte. Du kan tenke på det som at du trenger passe lunkent vann i deigen for at gjæren (DNA) skal aktiviseres og gi en såpass stor deig at du kan dele den i to. Så årsaken til at gravide trenger mer av dette vitaminet enn den øvrige norske befolkningen er nettopp det at mange celler må kunne dele seg raskt for å lage et voksende foster.
Det skal ikke så mye til
Behovet for folat er høyt under hele svangerskapet, men er særlig viktig de første 30 dagene etter befruktning. Det er nemlig omtrent da ryggmargen lukkes inn i ryggraden. Folatrike matvarer er i hovedsak grønne grønnsaker som brokkoli og spinat, men også brød, belgvekster, appelsinjuice og noen typer nøtter er gode kilder. Det anbefalte inntaket for deg som er gravid tilsvarer 5 brødskiver, 100 g brokkoli, 100 g spinat og 3 appelsiner per dag. Det er ganske mye. Men det er ikke nødvendig å innta all denne maten for å dekke behovet. Det finnes tilskudd på apoteket, som kan gjøre det lettere å få i seg et tilstrekkelige mengder. Dette anbefales sterkt dersom du planlegger å bli gravid, eller allerede er gravid.
En godt bevart helsehemmelighet
Det er en nokså godt bevart helsehemmelighet at gravide trenger tilskudd av folat. Undersøkelser viser at gravide i Norge generelt får i seg for lite folat gjennom kostholdet, i forhold til det som er anbefalt. Kun 17 % av kvinner i Oslo følger anbefalingen om 400 enheter per dag, ved planlagt graviditet og ut i svangerskapet. På landsbasis er det enda færre: kun 9% av kvinner i Norge fulgte anbefalingene. Blant kvinnene som tar tilskudd finner vi særlig kvinner med høyere utdanning, som planlegger graviditeten, eller som får behandling for infertilitet.
Et heldig utfall
Den lille gutten blir operert og skadene blir så godt som helbredet. Det viste seg at han hadde den mildeste formen for ryggmargsbrokk, hvor ryggmargen har utviklet seg normalt, og mye er gjort ved å ganske enkelt lukke utposningen i ryggraden. Gutten har gode sjanser for å overleve og bli frisk. Guttens hjernefunksjon er optimal, heldigvis ikke skadet av mangelen på folat. Spinat blir morens nye bestevenn.
Madeleine Skotnes (f. 1993) er masterstudent i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo.
