Tekst: Johanna Holt Kleive og Joakim P. Berg | Bilde: Wikipedia Commons
Mer spesifikt dreier det seg altså om at regjeringen ønsker å utrede nye modeller for organisering av universiteter og høgskoler, med mål om å sikre institusjonene større selvstendighet. I praksis er det vanskelig å se at dette betyr noe annet enn en omlegging til en foretaksmodell, altså en modell hvor institusjonene får større finansiell og organisatorisk autonomi fra staten – på godt og vondt.
En viktig motivasjon for den ønskede utredningen er som sagt å sikre institusjonenes uavhengighet. Dette har, blant annet, sin bakgrunn i at norske institusjoner scorer dårlig på internasjonale rangeringer av autonomi ved institusjonene. Men slik Senterpartiets Marit Arnstad påpeker måler disse rangeringene mange parametre som er uviktige sett med norske øyne – som muligheten til å innkreve skolepenger.
Vi tilføyer gjerne at muligheten til å innkreve skolepenger ikke bare fremstår uviktig med tanke på disse rangeringene, men også uønsket fra et studentperspektiv: Risikoen ved å studere noe «unyttig» vil øke i en skolepengefinansiert UH-sektor, og studentene «strømlinjeformes» inn i mer innbringende studieløp. Dette er det motsatte av akademisk frihet.
Likeledes er det vanskelig å se hvordan omleggingen skal bidra til en bedring av den akademiske friheten. Snarere er det sannsynlig at tellekantene får en enda større betydning. Vi trenger muligheten til nysgjerrighetsdrevet forskning, og vi tror både denne og det frie studievalg er best ivaretatt under et system som dagens.
Sist, men kanskje viktigst av alt for Argument – et tidsskrift grunnlagt for å formidle forskning, og senere initiativtaker til opprettelsen av flere formidlingskurs ved UiO – er at formidlingen av forskning, slik den utøves av akademisk ansatte, allerede i dag belønnes i altfor liten grad ved landets UH-institusjoner. Vi er bekymret for at formidlingen vil skvises ut ytterligere dersom man innfører en foretaksmodell, når insentivene for formidling allerede i dag er uklare.
Avslutningsvis støtter vi regjeringen i ønsket om mer finansielt autonome universiteter, slik at de står friere til å organisere bl.a. egen eiendomsmasse og låneopptak – men slik UiO-rektoratet påpeker, er det mye som kan endres og forenkles også innenfor den eksisterende modellen, og dermed lette der vi allerede vet at skoen trykker.
Johanna Holt Kleive, påtroppende redaktør i Argument
Joakim P. Berg, avtroppende redaktør i Argument
