Tekst: Louisa Boulaziz | Bilde: Fabio Santaniello Bruun
Den skotske reiseskildreren James Muirhead beskrev New York slik i 1902: Som en dame ikledd ballkjole, med diamanter i ørene, med tær som stikker ut av fillete støvletter. På avstand er New York en glitrende stripe av skyskrapere som representerer rikdom og en «ny verden». På bakkeplan, derimot, er det en helt annen verden som viser seg. Der iler det hardtarbeidende mennesker. Noen ikledd dress, andre litt mer casual, noen i uniform, atter andre i arbeidsklær.
Økonomisk skille
I New York er det et tydelig økonomisk skille mellom amerikanere og innvandrere. Samtidig er det vanskelig å definere hva som regnes som en innvandrer i USA, da landet i all hovedsak består av innvandrere. Likevel er det enkelt å se det økonomiske skillet mens man traver rundt i metropolen. Et overtall av afro-amerikanere og personer med utenlandsk bakgrunn er kledd i arbeidsklær, og de er i stor grad overrepresentert i jobber som er fysisk krevende, mens hvite amerikanerne sitter i dress med stresskoffert mellom beina på subwayen. Det er også et overtall av personer med utenlandsk bakgrunn som jobber i servicebransjen. Og utenfor New York City, på lager, på oljeplattformer og i andre tunge industrier «importeres» arbeidere: I Louisiana regner man at over 30 prosent av alle arbeiderne i oljeindustrien er importert fra Filippinene og Mexico. Disse blir plassert i brakker og sendes hjem når jobben ansees som ferdig.
Statistikk viser at innvandrere i USA i dag har det mye tøffere økonomisk enn innvandrere for 50 år siden. Samtidig viser studier at europeiske innvandrere gjør det langt bedre økonomisk enn migranter fra Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Likevel: Mange som kommer hit fra nettopp disse verdensdelene får et langt bedre liv enn det de hadde gjort hjemme. Mens europeere gjerne kommer hit på kort sikt, flytter de ofte hjem, da det å bo i Vest-Europa betyr å nyte godt av velferdsgoder som ikke er tilgjengelige i USA.
Selektiv migrasjon
Arbeidere med høy utdanning har et insentiv til å flytte til land hvor inntektsforskjellen er stor. Dette er fordi gevinsten er større av å være høyt utdannet i et land hvor inntektsforskjellen er høy. «De på toppen» i et land med høy inntektsulikhet får altså høyere lønn enn hvis de hadde bodd i land hvor inntektsulikheten er liten. Arbeidere med lav utdanning, derimot, vil få det bedre dersom de flytter til et land med lav inntektsulikhet. For eksempel vil en arbeider i Mexico kunne tjene mer i USA enn i hjemlandet, og det samme vil en ingeniør fra Finland. Likevel vil ofte en finne flytte hjem igjen grunnet velferdsgoder som gratis helsevesen, subsidiert barnehage, gratis skolegang (som i Finland er rangert best i verden) osv.
Immigrant, før og nå
Tidlige empiriske studier viser at innvandrere ofte endte med å tjene mer enn den lokale befolkningen over tid. Dette grunnes i positiv seleksjon: I gjennomsnitt var innvandrere mer motiverte og mer hardtarbeidende enn den lokale befolkningen. Resultat: de steg i lønn. Dette har endret seg over tid. I studiet «Self-Selection and the Earnings of Immigrants» som dateres tilbake til 1987 viser den kubanskfødte George J. Borjas at de økonomiske utsiktene til innvandrere som kommer til USA har stagnert. Gjennom å følge forskjellige kohorter («puljer») av innvandrere fra 1955 til 2000, kartla Borjas gapet mellom inntekten til innvandrere og befolkningen født i USA. Studien viser at innvandrere som kom til USA mellom 1955 og 1959 når opp på lokal befolkningens gjennomsnittsinntekt etter omtrent sju år, og vil i gjennomsnitt tjene mer lokalbefolkningen etter ti år. Innvandrere som kom til USA mellom 1965 og 1969 får aldri en inntekt som er høyere enn lokalbefolkningens gjennomsnittsinntekt, men klatrer sakte men sikkert opp til samme lønnsnivå som lokalbefolkningens. Senere innvandrere, derimot, når aldri opp til gjennomsnittsinntekten til lokalbefolkningen og tjener langt mindre enn dem hele livet.
Grunnen til dette er at innvandringskohortene har endret seg. De som kom til USA på 1950-tallet hadde som oftest en form for utdanning, mens de senere kohortene besto av innvandrere med lavere utdanning og kom fra land med mer inntekstulikhet. Samtidig er det verdt å fundere over hvordan globaliseringen av verden har bidratt til økt migrasjon i form av billigere og kortere reiser enn før.
Likevel vil de «nyere» innvandrerene fortsatt ha bedre økonomiske utsikter i USA enn for eksempel i Peru. Samtidig ligger det altså håp i den amerikanske drømmer om at høyere inntekt og mer velstand ikke er så langt unna: Man må bare jobbe hardt nok.
Påvirkning på arbeidsmarkedet
En vanlig antagelse er at innvandrere stjeler jobber. Men i et økonomisk perspektiv vil dette kun være sant dersom en innvandrer har akkurat de samme kvalifikasjonene som lokale arbeiderne – noe som oftest ikke er tilfellet. Dette gjelder blant annet utdanning og språklige kvalifikasjoner. Samtidig: Dersom nyankomne innvandrere allerede er utdannet, vil som oftest utdanningen ikke være gyldig, eller bære preg av å ikke være av samme standard som lokalbefolkningens. Dette betyr at innvandrere ofte ender opp i jobber som ikke krever utdanning. Dette henger også sammen med hvordan arbeidsmarkedet har endret seg: Arbeidsgivere har økt kvalifikasjonskravene ettersom dagens befolkning er mer utdannet enn før.
Flere økonomer og politikere påpeker at innvandrere ofte tar jobber som lokalbefolkningen ikke ønsker. Dette kan oversettes til at innvandrere tetter et hull i arbeidsmarkedet, og derfor er et gode. Ulike økonomiske studier fra USA og Storbritannia finner at ettersom innvandrere ikke innehar de samme kvalifikasjonene som lokalbefolkningen, er det en overvekt av innvandrere i såkalte lavinntektsjobber. Dette fører til at det finnes et «eget» arbeidsmarked for innvandrere.
Jo flere innvandrere som kommer til USA, jo mer press blir det på arbeidsmarkedet. Og dette fører til at lønnen til innvandrere synker fordi det finnes flere som er villige til å jobbe for mindre. Det vil si at generelt stjeler ikke innvandrere jobbene til lokalbefolkningen, og har ei heller skyld i at lønnen til lokalbefolkningen stagnerer, nettopp fordi innvandrere opererer i et «eget arbeidsmarked». Derfor har nye innvandrere en mye større effekt på tidligere innvandreres inntekt enn på lokalbefolkningens. Dette gjør at i en by som New York blir den økonomiske skillelinjen svært tydelig – samtidig betyr det at inntekstulikheten øker: Ikke bare mellom innvandrere og lokalbefolkningen, men også innvandrere imellom.
Louisa Boulaziz er fast bidragsyter i Argument. Hun er 23 år og studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og King’s College London. Hun interesserer seg for internasjonal politikk, normative spørsmål og elsker Michel Houellebecq. Vårsemesteret 2018 er hun praktikant på Generalkonsulatet i New York.
