Tekst: Vilde Bruhn Kinneberg | Foto: Pixabay
For hver million arter som finnes i verden, utryddes mellom 100–1000 hvert år. Forskere regner med at antallet arter ligger på alt fra tre millioner til flere milliarder, men estimatene er usikre. Av disse er i underkant av to millioner lagt inn i databaser, noe som betyr at det eksisterer langt flere arter enn de som er oppdaget. Med andre ord utryddes sannsynligvis mange arter som aldri har blitt, eller vil bli, dokumentert – arter som kunne bidratt til vår forståelse av verden, utvikling av medisiner og inspirasjon til ny teknologi.
Klimaendringer påvirker biomangfoldet
Det er bred enighet blant forskere at menneskeskapte klimaendringer er en realitet. Spørsmålet er ikke lenger om klimaendringer skaper store konsekvenser for kloden, det er allerede et faktum som observeres og oppleves. Havnivå som stiger, isbreer som smelter, ekstrem tørke, flommer og kraftigere stormer er bare noen av konsekvensene som følger med økt mengde drivhusgasser i atmosfæren. Denne økningen i drivhusgasser er det etter all sannsynlighet mennesker som står bak. Det går ikke bare utover oss selv, men rammer de fleste artene på jorda. Noen forskere mener at vi er på vei mot den sjette masseutryddelsen i jordas levetid. Den forrige var utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden.
Opphoping av problemer
Mange av artene blir borte som et direkte resultat av menneskelig aktivitet. Regnskogen kappes ned for å dyrke palmetrær og salg av treverk. Økt fly -og biltrafikk bidrar til at over 30 milliarder tonn med CO2 fra fossilt brensel slippes ut i atmosfæren hvert år. I tillegg tar vi over store naturområder for å bygge hus og veier, til husdyravl, og for å drive matproduksjon. Våtmarker og skogområder, som binder og omsetter drivhusgasser, blir ødelagt av industri. Det har gått så langt at plantene og havet ikke lenger kan kompensere for utslippene som har blitt betydelig høyere enn opptaket. Husdyroppdrett og industri slipper i tillegg ut store mengder metangass, en drivhusgass som er mer potent enn CO2. Med høyere temperaturer på den nordlige halvkule tiner tundraen med det resultat at enda flere drivhusgasser slippes løs. Problemene hoper seg opp og eskalerer.
Masseutryddelse
I følge en artikkel publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nature i 2017, er 25 prosent av alle pattedyrartene, 13 prosent av fugleartene og mer enn 21000 ander plante- og dyrearter på randen av utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet. For ikke å snakke om havet, som tar imot det meste av karbondioksidutslippet; fisker migrer, korallrev dør og havet selv blir mer syrlig. Blir det for syrlig, skades skjelettet og skallet til mange av artene som lever her. Både disse organismene og korallrevene er avhengige av kalsiumkarbonat, som ikke produseres i like stor grad når pH-verdien synker. Rask øking i velstand i India, Kina og Sub-Sahara vil bidra drastisk til utryddingen de kommende tiårene. Organismene som vil bli hardest rammet av klimaendringene lever i Sør-Amerika, Australia og New Zealand. Grunnen til dette er at disse stedene har mange arter som er tilpasset et spesifikt habitat. Habitatene de er avhengige av finnes ingen andre steder på jorda. Disse områdene er mest utsatt, men klimaendringene vil påvirke samspillet i økosystemer verden over.
Dominoeffekt
Arter innenfor et økosystem er avhengige av hverandre for å overleve. Hvis en art blir borte kan det få drastiske følger for flere andre organismer. Blir for eksempel humlen utryddet, kan det ha påvirkning på pollineringen av planter som kan risikere å ikke få formert seg. Eventuell utrydding av de påvirkede planteartene vil få konsekvenser for dyr, insekter og andre organismer som får næring fra disse plantene. Slik kan ballen begynne å rulle og en kaskade av utryddelser oppstå. Simuleringsmodeller av ulike senarioer av utryddelser viser at planteutryddelse trigger høyere grad av dyreutryddelse enn vice versa. Dette tyder på at det er en utryddelse av plantearter som har størst potensial til å sette i gang en kaskade av utryddelser i et økologiske nettverk. Og når et økosystem blir borte kan det påvirke et annet. Menneskers velferd er avhengige av økosystemene; mat, medisiner, klimaregulering, drikkevann, byggverk, teknologi, og energi er bare noen av ressursene vi får fra naturen. Hvis den naturen vi kjenner, og enda ikke fullt forstår, blir borte, kan det ha store konsekvenser for menneskeheten.
Manglende engasjement
Mye av maktmisbruket overfor naturen er koblet til økonomi. Korrupsjon er en stor pådriver i nedhogging av regnskogen. De fleste er til en viss grad klar over overgrepene på naturen, uten at store atferdsforandringer skjer. Alle som lever et moderne liv bidrar både direkte og indirekte til å skade økosystemene. Det virker som mange ikke lar seg påvirke av stadige nyheter om klimaendringer og masseutryddelser. Ikke greier Norge å forby plast – et tiltak som utviklingslandene Rwanda og Uganda har iverksatt – og ikke greier vi å sette i gang tiltak som har rask, positiv virkning på klimaet. Mennesker i den industrielle verden er komfortable i sin egen boble, og få tenker lengre enn en femti år frem i tid, kanskje kortere. Mennesker har en tendens til å sette seg selv og sine nærmeste først. Samtidig har vi en godt utviklet hjerne og med det potensialet til å forstå sammenhenger over et større tidsperspektiv. Men for å få til dette må en dose anstrengelse og villighet til å erverve innsikt legges til. Vissheten om at arter blir borte i like stor hastighet som ved den forrige masseutryddelsen burde kunne gi opphav til engasjement.
Tiltak som kan hjelpe
Det er mulig å begrense utryddelsen av arter gjennom tiltak fra statens side, utvikling av ny teknologi, konservering av naturområder og større krav til ansvarlige innvesteringer. Vi kan selvfølgelig gjøre små endringer i vårt eget liv, som å sortere søppel, men i det store og det hele er det krav til statlige tiltak som vil redusere effekten av klimaendringene raskest. Utviklingen går rett og slett for sakte hvis man skal vente på at folk flest skal gjøre merkbare endringer i eget liv uten et dytt i rompa fra statlige insentiver. I følge en artikkel publisert av forskning.no, antyder beregninger at verdien av verdens økosystemer er to til tre ganger større enn alle lands bruttonasjonalprodukt til sammen. Å ta vare på fremtiden til økosystemene er derfor en av de viktigste oppgavene for å sikre et velfungerende samfunn.
Dystopi
Beretningene om masseutryddelser og fatale klimaendringer virker kanskje som en fjern dystopi. En historie som har summet litt irriterende bak i samvittigheten i flere år. Dessverre er det et sannsynlig scenario. Men det er mulig å gjøre mer enn å stikke hodet ned i sanda og tro at alt skal gå bra. Vi kan faktisk redusere utviklingen av klimaendringene. Det kan bevilges mer penger til forskning på biologisk mangfold og konservering av naturområder. Det kan stilles krav til staten, investorer og innbyggere. Vi kan satse på bærekraftig teknologi i stedet for å desperat grave ut det siste av jordas fossile reservater. Men det som virkelig vil bidra til endring er økt innsikt blant befolkningen generelt, og med den innsikten større handlingskraft på vegende av miljøet og jordas fremtid, altså vår fremtid.
Kilder:
- Tilman et.al, 2017. Nature, vol. 546. Future threats to biodiversity and pathways to their prevention. doi:10.1038/nature22900
- Fujita, Rod, 2013. 5 ways climate change is affecting our oceans. Environmental defence fund (EDF).
- Urban, Mark C., 2015. Science, Vol. 348, Issue 6234. Accelerating extinction risk from climate change. doi: 10.1126/science.aaa4984
- Schleuning et. al, 2016. Nature communications. Ecological networks are more sensitive to plant than to animal extinction under climate change. doi:10.1038/ncomms13965
- Myklebust, Ivar & Stenøiuen, Hans K., 2016. Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. Forskning.no
Vilde Bruhn Kinneberg studerer biovitenskap ved Universitetet i Oslo med planter som interessefelt, fordi planter er uvurderlige organismer. Dette er hennes første tekst for Argument.
