ArtiklerHjemNaturvitenskap

Jeg venter i tåka. Hånden jeg har strukket fremfor meg blir nesten borte i det grå teppet. Jeg lytter. Om jeg er helt ærlig med meg selv, føler jeg meg ikke helt trygg. Det bor både hyener og leoparder i området som gjerne sniker seg innpå et intetanende bytte i tåkehavet. Men jeg må bli sittende, jeg venter på noen. Jeg er langt hjemmefra, 3000 meter over havet, på taket av Afrika, i et fremmed land, i en fremmed natur, ikke et menneske i nærheten. Men det er her jeg må være for å møte de jeg venter på.

Naturvitenskap

Høsten 2019 var jeg i regnskogen i den brasilianske delen av Amazonas for å fange insekter til masteroppgaven min. Samtidig som jeg var der, skrev media verden over om at Amazonas var i flammer. Oppmerksomheten og engasjementet for brannene er borte, men problemene ser ikke ut til å forsvinne med det første.

Baksidekronikken

En skal være forsiktig med å spå fremtiden. Det er morsomt å spekulere, men ingen kan komme med garantier om hvordan verden vil se ut. Det er en fin regel, men akkurat nå skal jeg bryte den, og komme med en påstand. I nær fremtid vil vi bli nødt til å ta stilling til hvordan vi skal regulere genetisk modifisering av mennesket. Det er ikke et spørsmål om vi skal tillate å tukle med kroppen, det er et spørsmål om hvordan, og for hvem det skal gjelde.

ArtiklerNaturvitenskap

Mange journalister og andre samfunnsdebattanter trekker ofte fram hvordan genteknologi vil føre til at vi får “designbabyer”. Scenarioet blir ofte dratt såpass langt at de påstår samfunnet vil bli inndelt etter de som er blitt genmodifisert og de som ikke er det. Det er lite sannsynlig, og uansett evigheter inn i fremtiden.