Studentkunst til besvær

Tekst: Dona Gashi | Foto: Christel Marie Blunck

KhiO er kjent for å være en av landets beste kunstskoler, der flere tusen studenter søker opptak hvert år, men kun en brøkdel får innvilget studieplass. «One of Norway’s creme de la creme elite schools», slik trappekunstverket beskriver det. Det mange ikke vet er at skolen egentlig er en sammenslåing av fem tidligere selvstendige høgskoler: Teaterhøgskolen, Balletthøgskolen, Operahøgskolen, Kunstakademiet og Kunst- og Håndverk skolen. Disse er i dag fordelt på seks «avdelinger», der hver avdeling har sin egen dekan, egen administrasjon og egne avgrensede fasiliteter i den gamle seilduksfabrikken. Utad holdes det fast ved et narrativ om at skolen er en enhet, «one big happy family» som trappekunstverket kaller det, men på innsiden kan det føles som at skolen er like splittet som da den ble grunnlagt i 1996. Hverdagen til studentene i de forskjellige avdelingene er ikke sammenlignbare.

Disiplin vs. frihet
Fjorårets NOKUT undersøkelse plasserte KhiO på tredjeplass blant skoler som stiller størst krav og forventninger til sine studenter. NOKUT-direktør Terje Mørland hevder at studenter blir mer motivert av å bli stilt klare forventninger til. Tydelige krav og forventninger om prestasjon er svært tilstedeværende i avdelingene der jevnlig trening og kursing står i sentrum, slik som avdelingene dans, teater og opera, men snakker du med studenter ved kunstfagavdelingene på KhiO vil du høre helt andre historier. Mens studenter ved avdelingene dans, opera og teater kan oppleve strenge krav, hard trening og krevende øvelser, har avdeling akademiet og kunst og håndverk ganske så flytende rammer. Her går det rykter om at mange studenter opplever depressive faser de første to årene, fordi utdanningen er så fri for krav og forventninger. Personlig har jeg opplevd å delta på kurs der lærere enten ikke har forberedt et opplegg og bedt studentene finne på noe selv, eller spurt studentene om det var «greit for oss» at det ble ført fravær i timene. Skolens høye skåring i NOKUT-undersøkelsen tar heller ikke høyde for at kun 50% av skolens studenter svarte på undersøkelsen og at studentenes erfaringer kan være ulike avdelingene. Mange studenter velger å ikke svare på undersøkelsen fordi de gjentatte ganger har opplevd at tilbakemeldinger gjennom offisielle kanaler ikke når frem til ledelsen. Selv har jeg vært studentrepresentant for mitt fagområdet og har gjennom vervet opplevd unnvikelse og ansvarsfraskrivelse fra administrasjonen når jeg har forsøkt å belyse konkrete problemstillinger. Denne opplevelsen ser det ut som det er flere som deler – jeg refererer til en kommentar av Sunniva Eide i Universitas, august 2018.

Stengte dører og tvetydig informasjon
Trappekunstverket hevder at du kan få en fantastisk utdanning hvis du kjenner de riktige folkene. Som tidligere nevnt presenteres skolen som en enhet utad, men studentene opplever likevel splittelsen mellom de forskjellige avdelingene i sin skolehverdag. Det er for eksempel svært vanskelig for en student ved kunstakademiet å få tilgang til verkstedene eller kurs ved avdelingen kunst og håndverk. Likedan er det vanskelig for studenter ved kunst og håndverk å delta på noe kurs i regi av avdeling design, rett og slett fordi det ikke finnes offisielle kanaler som åpner for dette. Det er likevel mulig for studenter å jobbe på tvers av avdelinger, men det innebærer en lang og kronglete kamp med skolens forskjellige administrasjoner og iherdig kontaktbygging med lærere og verkstedmestere på tvers av avdelinger. På den ene siden står skolens mange administrasjoner samlet om et ønske om tverrfaglighet, samtidig møter studentene bokstavelig talt stengte dører når de forsøker å etterkomme dette ønsket.
Trappekunstverket påstår også at skolen ikke slipper inn studenter fra ikke-skandinaviske land. Alle skolens avdelinger har et krav om at studentene skal kunne snakke norsk eller et annet skandinavisk språk (gjelder ikke utvekslingsstudenter).Likevel har skolen fulltidsstudenter ved flere av bachelorprogrammene som kun snakker engelsk. Her spriker praksis og teori i utenlandsstudentenes favør. Men selv om skolen er åpen for studenter fra utlandet og utvekslingsstudenter, mangler flere av avdelingene studieplaner på engelsk. Ut fra hvilke kriterier og rammevilkår studere disse utenlandske studentene da?

Kunstverkets stemme
Kunstverket på trappene til KhiO skyter litt i alle retninger, og det er forståelig. Problematikken ved KHiO er ikke entydig: skolens strukturelle utforming og spriket mellom teori og praksis byr på forvirring og frustrasjon blant studenter. Samtidig kan det være vanskelig å finne konkrete løsninger som vil skape bred aksept. Kunstverket er likevel viktig, da det har gitt en stemme til frustrasjonen, raseriet, maktløsheten og den rene forvirringen som herjer blant både studenter og tilsatte. Forhåpentligvis vil administrasjonen ved skolen ta denne stemmen på alvor og rette et alvorlig blikk på resultatet av sammenslåingen av skolene.

Dona Gashi er student ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Kunst og håndtverk.