Tekst: Carina Marie Rose | Foto: Pixabay
Bakterier er utrolig viktige organismer. De er opphav til liv slik vi kjenner det, og de kan ta liv. Sistnevnte er nok det vi hører mest om i det daglige. Nye bakterier som er resistente mot antibiotika, avisoppslag om nye sykdommer og pandemier. Det er ingen tvil om at bakterier kan være ekstremt farlige, men de kan også være nyttige. Mange glemmer nok at bakterier er tilstede i en stor del av matproduksjonen vår, og at de også gir oss livsviktige medisiner. Mennesker har i årrekker jobbet med bakteriekulturer for å produsere blant annet en rekke matvarer men også viktige medisiner. Uansett hvordan man ser på det er bakterier livsviktige for oss mennesker.
Cyanobakterier endrer verden
For flere milliarder år siden, i den geologiske perioden kalt prekambrium, skjedde det noe med verdens bakteriekolonier, eller mer spesifikt de marine cyanobakteriene. Cyanobakterier er allerede spesielle siden de fungerer veldig likt alger og planter, fordi de kan lage oksygen fra sollys via fotosyntese. Derfor kalles de ofte for blågrønnalger. I prekambrium blomstret cyanobakteriene opp, og produserte enorme mengder oksygen som forble i atmosfæren. Slik banet de vei for at vi kunne leve her på jorda.
I starten av prekambrium var alt livet på jorda enkelt. De levde i en atmosfære nesten uten oksygen, og var tilpasset nettopp dette livet. Da oksygennivået i lufta ble markant høyere begynte livet plutselig å endre seg, og vi gikk inn i en ny epoke: kambrium. Med kambrium kom den kambriske eksplosjonen som betegner en enorm og rask evolusjonær utvikling av levende organismer.
Et bilde av bakterier lagret i oss alle
For noen hundre tusen år siden ble det moderne mennesket, Homo sapiens, til. I likhet med omtrent alle andre eukaryoter (ikke-bakterier) bærer vi med oss minnet av en forhistorisk bakterie i cellene i kroppen vår.
For lenge siden var det en encellet organisme på jakt etter mat. Disse organismene spiste bakterier som var enda mindre enn dem selv. Vanligvis vil maten du spiser brytes ned, og bli til energi. Ved noen anledninger går derimot ikke ting som planlagt. Som tatt rett ut av en science-fiction film var det noen bakterier som overlevde etter å ha bli spist. Som zombier ble de lagret inne i cellen som spiste dem, de fortsatte kun å gjøre sine viktigste oppgaver, men mistet all autonomi. De fotosyntetiserende bakteriene ble til kloroplaster, mens såkalte promitokondrier ble til mitokondriene som produserer energi fra mat i oss mennesker. Uten dette forholdet mellom oss og bakteriene kunne hverken planter, sopp eller dyr levd fordi vi ikke kunne laget energi fra maten vi spiser.
Venner og fiender
Selv de bakteriene som aktivt påvirker oss i dag kan være viktige. Menneskers eget tarmsystem inneholder enormt mange bakterier. Faktisk kan det være opptil én billion bakterier per gram tarminnhold, og det kan være flere hundre forskjellige arter. Disse er viktige for oss da de både kan beskytte mot sykdomsfremkallende bakterier, og bryte ned mat vi ellers ikke kunne brutt ned. Når økosystemet blir forstyrret nok kan det ha store konsekvenser. E.coli er en velkjent dødelig bakterie, som er spesielt farlig for små barn. Mindre kjent er det kanskje at det også er en helt vanlig tarmbakterie. For mye av det gode blir plutselig et onde.
Vi mennesker bruker også bakterier til mye annet. Vi lager yoghurt med Lactobacillus, en bakterieart som brukes blant annet til fermentering, men som kan ødelegge et kjøttmåltid med vond lukt om du er uheldig. Uten bakterier kan man glemme alle lagrede oster. Alle slags oster, fra Norvegia til Gruyère, krever bakteriekulturer med mange bakteriearter for å lage den riktige osten. Mange medisiner krever også bakterier. Ved å sette inn en bit med gener i en bakterie kan vi få dem til å produsere medisiner vi før knapt har hatt tilgang til. Med E.coli kan man lage insulin som tidligere måtte komme fra griser, og menneskelig veksthormon som måtte hentes ut av døde mennesker produseres nå av bakte- rier. Mange typer antibiotika produseres også av bakterier. Alt i alt er det ikke bare viktige for at vi har fått liv, men også for vår komfort i livet.
Infeksjoner dreper flest
Til tross for alt det positive bakterier har gitt oss er de en av de viktigste dødsårsakene på verdensbasis. Noen kan vi vaksinere oss mot, som stivkrampe. Noen kan vi medisinere bort med antibiotika. Dessverre blir det flere og flere bakterier som er immune mot antibiotika, og det er ikke utenkelig at infeksjoner, som allerede er en vanlig dødsårsak, vil bli en enda vanligere dødsårsak. Selv en enkel urinveisinfeksjon, eller et kutt, kan plutselig bli dødelig om vi ikke klarer å stoppe bakterienes utvikling. Bakterier har korte liv, og de formerer seg fort. Derfor vil også evolusjon og utvikling hos bakterier gå fort. Siden menneskets morgen har vi drevet kappløp med bakteriene. Vi kommer aldri til å vinne, men kanskje vi kan holde dem på avstand en stund til.
Uansett hvordan vi vrir og vender på det er bakterier unektelig ekstremt viktige for både mennesker og alt annet liv på jorda. De er mat for noen, de er sykdom for andre, og de er opphavet til den oksygenrike atmosfæren vår. De samme bakteriene som produserte oksygenet i atmosfæren kan også forgifte og ta livet av en hel innsjø om de får muligheten. Bakterier kan både gi og ta liv, og dette er noe vi bare må leve med, for vi kan aldri slåss fort nok mot dem.
