Tekst: Emma Falkeid Eriksen
Blant gasser, galakser og belter av stein spinner planeten som alle kjente vesener klamrer seg til, en selvregulerende enhet av hav og is og sand der hvert vindkast og hver regndråpe bidrar til å knytte sammen nettverket av liv som alle dyr, planter, sopp og bakterier er en del av. På avstand likner jorda en blåfarget prikk, med hvite marmoreringer av skyer nesten ubevegelig på atmosfærens hinne. Men for oss som ser opp fra overflaten, oppleves både landskapet og tiden svært annerledes.
Det var her nede begynnelsen på alt kjent liv oppsto. Mikroskopiske strukturer styrt av fysikk og tilfeldigheter dannet karbonkjeder og fettsyrer, proteiner og arvestoff. Den første organismen, én enkelt celle, ble roten til livets tre og begynte å dele seg. På et tidspunkt startet enkeltceller å samarbeide, og de dannet etter hvert flercellede organismer med spesialiserte vev og organer. Ennå består alle arter på jorda av celler, urformen til alt kjent liv.
Kolonier av bakterier
De minste skapningene på jorda består av kun én celle. Bakterier er blant de enkleste encellede livsformene og mangler blant annet cellekjerne til oppbevaring av arvematerialet (DNA). Noen bakterier deler seg så ofte som hvert tiende minutt. Det betyr at bakteriene du møter på kjøkkenbenken om morgenen, kan være hele femti generasjoner etter dem du tørket over kvelden før. Med nok plass og næring kan én enkelt bakterie gi opphav til over en billiard etterkommere i løpet av natta. I samme tidsrom har nærmere en trillion av dine egne celler delt seg.
Bakteriekolonier finnes også naturlig i menneskekroppen. Ulike bakterier trives ulike steder i kroppen, og bidrar blant annet til fordøyelse, nedbryting av giftstoffer og forsvar mot sykdomsfremkallende mikroorganismer. I en artikkel fra 2016 ble det estimert at omtrent halvparten av cellene i kroppen vår er bakterier [1]. Siden bakteriecellene er mye mindre enn menneskecellene, tilsvarer disse imidlertid ikke mer enn cirka 200 gram av vekten til en voksen person.
Et nettverk av liv
Ser vi nærmere på våre egne celler, finner vi stor variasjon. I motsetning til de encellede bakteriene, der alle funksjoner og oppgaver er integrert i den enslige bakteriecellen, er kroppen vår satt sammen av ulike vev og organer. Spesialiserte celler jobber sammen og danner avanserte apparater som hjertet, hjernen, fordøyelsesorganer og reproduksjonssystemet. Til sammen har vi omtrent hundre ganger så mange spesialiserte menneskeceller i kroppen vår som det er stjerner i Melkeveien, og hver enkelt celle inneholder et helt samfunn av molekyler som reagerer og interagerer i balansert harmoni. Cellene ligger som væskefylte bobler inntil hverandre, adskilt av hver sin cellemembran.
Kroppens univers
I midten av cellene våre ligger en kjerne bestående av arve-materiale og proteiner pakket sammen og omsluttet av sin egen membran. Det er her oppskriften på akkurat deg ligger, som en nudelsuppe av informasjon i hver eneste celle i kroppen. Lange tråder av DNA leses og kopieres opp og uttrykker alt fra øyefarge til genetiske sykdommer. Mellom kjernen og celleoverflaten vandrer molekyler langs cellens skjelett, et spindelvev av korridorer der ingenting er opp eller ned. Gjennom cellevæsken svever runde blærer som transporterer avfall, næring og byggeklosser til cellens maskineri.
Cellemembranen som omslutter hver celle, likner en flytende hinne og bølger som overflaten på et rolig hav. Proteiner og sukkerkjeder driver med strømmene og muliggjør kommunikasjon mellom cellens ytre omgivelser og indre verden. Nettverket av interaksjoner som skal til for at hver enhet til sammen danner et liv, er vanskelig å forestille seg. Inni deg er et lite univers nesten like fjernt og ubegripelig som universet der ute.
En liten planet
Blant gasser, væsker og fibre av partikler ligger cellene våre som selvregulerende enheter av vann, fett og molekyler der hvert signal bidrar til å knytte sammen det nettverket av liv som er deg. På avstand likner cellen en transparent prikk pakket inn av en bølgende hinne. Men kikker vi under overflaten og studerer innsiden av denne lille planeten, oppleves både landskapet og tiden svært annerledes.
Kilder
[1] Sender R, Fuchs S, Milo R (2016) Revised Estimates for the Number of Human and Bacteria Cells in the Body. PLoS Biol 14(8): e1002533.
https://doi.org/10.1371/ journal.pbio.1002533
