Tekst: Juliane Lauen Singstad
Det er mye av det vi lærer, som glemmes. Faktisk kan opptil 60 prosent av det vi lærte på skolen gå rett i den mentale søppelbøtta [1]. En forklaring på at vi glemmer en så stor andel av det vi har lært, er at vi aldri lærte det ordentlig. For mange gjelder dette matematikk. Forestill deg din egen matematikkundervisning på skolen. Kanskje var timene fylt med individuelt arbeid hvor dere skulle løse flest mulig oppgaver på kortest mulig tid. Kanskje handlet det om å lære seg gangetabellen utenat.
Denne hurtige puggingen viser seg imidlertid å kunne være problematisk for faktisk å lære. Du får ikke anledning til å tenke deg om.
Tenk deg at du måtte forklare og definere hva matematikk er. Hva ville du da sagt?
Mange tror at matematikk kun handler om tall, formler og det å regne. Men matematikk er kunsten å tenke. Matematikk handler om å søke etter mønstre og resonnere seg frem til konsekvenser av antagelser. Det handler mer om nøye tenking enn det handler om hastighet. «Hva er tanken bak denne ligningen?» Å stille spørsmål og komme med innsiktsfulle observasjoner er viktigere enn hurtige utregninger.
Matematikken i samfunnet
Tall har en slags makt. Når vi ser noe som ser matematisk ut, kan vi bli fylt med en følelse av at dette må være sant og troverdig. Men i en tid fylt med «fake news», diskusjoner om både klima-, flyktningkrise, og ikke minst virussmitte, blir vi testet hver eneste dag i kritisk tenking. Hvordan kan vi for eksempel være sikre på at grafene ikke bare er lagd for å se voldsomme ut, og hvordan kan vi være sikre på at tallene faktisk stemmer? Forsto vi det vi leste?
I dagens samfunn er det et stort behov for mennesker som kan håndtere sammensatte problemer. Egenskaper som å kunne stille opp, analysere og kritisere matematiske modeller er nødvendige for å bygge en kritisk dømmekraft som kan være avgjørende som deltakere i våre demokratiske prosesser.
Det krever innsats for ikke å glemme Vi bør altså konsentrere oss om å forstå hvordan og hvorfor formlene fungerer. Vi må øve oss på å lære på en måte som gjør at vi ikke glemmer. En god start for å utvikle den matematiske kompetansen vår er å undre og åpne opp for nysgjerrig utforsking. Vi kan leke med antagelser, som for eksempel at 1 + 1 = 3, og deretter ta konsekvensene av det. Vi kan gå utendørs og kikke oss rundt etter mønstre.
Ordet kritikk betyr «å skjelne», og det er nettopp dét kritisk tenking handler om: Ved å trene opp rasjonaliteten på en selvstendig, undersøkende måte vil vi kunne identifisere premissene bak påstander og vurdere dem på eget grunnlag.
Gi deg selv tid til å tenke deg om. Prøv å reflektere, resonnere matematisk og stille spørsmål – og kanskje kan du oppleve matematikken relevant for også deg.
Utvikling av kritisk og kreativ tenking tar tid og krever innsats. Men når det gjelder å forbedre matteferdighetene dine, viser det seg at praksis er det som betyr mest – ikke talent.
Kilder:
[1] Harriet Jones, Beth Black, Jon Green, Phil Langton, Stephen Rutherford, Jon Scott & Sally Brown. (2015). Indications of Knowledge Retention in the Transition to Higher Education, Journal of Biological Education. DOI: 10.1080/00219266.2014.926960
