Illustrasjon: Petter Nordenhaug
2024 - Moral - Naturvitenskap

Det utenomjordiske havdypet

2400 meter ned fra havoverflaten har en prosess pågått i 3.7 milliarder år, og denne prosessen er kilden til utrolig liv.

Skrevet av Kathleen Theresia Helleland

Det utenomjordiske havdypet

Februar 1977 duver en miniatyr-ubåt kalt Alvin ned mot havdypet, 250 mil nord for Galapagosøyene. Ubåten er stor nok for tre personer, hvis ingen av dem strekker ut armene. Da de når bunnen er de omringet av beksvart vann, avkoblet fra solens energi og komprimert av trykket fra havet over dem. Her ser de hydrotermiske ventiler.

En skjult verden av skapninger i avgrunnen

Hydrotermiske ventiler ligger skjult på deler av havbunnen der tektoniske plater krasjer sammen eller trekker seg fra hverandre. Sjøvann sildrer ned i sprekkene, og etter kontakt med de varme steinene under, fosser væsken opp igjen. Ventilene er som en dyphavsekvivalent til varme kilder på land, bare mye, mye varmere. Når denne væsken kolliderer med det kalde sjøvannet, vil mineraler slippes ned igjen. Dette danner disse ruvende skorsteinene. De hydrotermiske ventilasjonspipene bygges sakte opp, og kan være flere titalls meter høye.

Da de kommer tilbake til overflaten, er vodka det eneste stoffet de har for å bevare de innsamlede prøvene.

Da mannskapet titter ut gjennom vinduene i Alvin, oppdager de fort at det er mer enn stein og vann her. Det de ser, i totalt mørke, og badet i giftpusten fra jordens indre, er en utenomjordisk regnskog. De ser muslinger på størrelse med middagstallerkener og skalldyr som klamrer seg til ventilene, mens fisk svømmer forbi. At livet i det hele tatt fantes her, enn i en slik rikdom, var ekstraordinært. Mannskapet, som alle var geologer, var så uforberedt på det de fant, at de ikke hadde tatt med seg noen biologer. Da de kommer tilbake til overflaten, er vodka det eneste stoffet de har for å bevare de innsamlede prøvene.

At livet i det hele tatt fantes her, enn i en slik rikdom, var ekstraordinært.

En av organismene som ender opp på sprit, er Skjeggormen. De er kjemper som kan bli over to meter lange. Kroppene deres er innkapslet i hvite rør og forankret til ventilene. Ut av røret stikker det spektakulære, røde kronblader. Kronbladenes røde farge kommer fra et stoff som ligner på vårt eget blod, men mangler et koagulerende middel. En annen forskjell er at skjeggormen verken har en munn, tarm, eller anus. Istedenfor har disse ormene et organ som kalles et trofosom. Den er brun og svampete og utgjør halve skapningens lengde. I trofosomet er det ikke noe som ligner mat som vi kjenner. I stedet er den fullpakket med krystaller av svovel og milliarder av bakterier. 

Illustrasjon: Petter Nordenhaug

Oppskriften for liv på ulevelige steder

Frem til 1977 ble det antatt at den eneste energikilden til liv på jorden kom fra solen, som får planter til å vokse, og gir alle oss andre den maten vi er avhengig av. Men her, fullstendig avskåret fra de dyrebare solstrålene, bruker bakterier energien fra kjemikalier. Ja, de har lært seg å omdanne den giftige cocktailen fra ventilene til mat for seg selv og andre. Skjeggormen gir bakteriene et beskyttet liv i trofosomet og bakteriene gir næring til den tarm- og mageløse ormen.

En Hoff-krabbe, oppkalt etter det hårete brystet til David Hasselhoff, krabber rundt med en like imponerende hårvekst. Det er det hårete brystet på krabbene som er viktig, fordi det er derfor de overlever nede på hydrotermiske ventiler. Blant hårene vokser tykke kolonier av bakterier, som omdanner giftrøyken til mat, som Hoff-krabben, ved å gre hårene sine, deler med dem.

Samtidig, 56 millioner kilometer unna

En ledende teori antyder at de tidligste formene for liv utviklet seg på hydrotermiske ventiler. Forskere ved NASA bygger nå mini-hydrotermiske ventiler i laboratoriene deres. Det er fordi de ikke bare finnes på jorden, men også andre steder i solsystemet. Hydrotermiske ventiler finnes på Saturns måne Enceladus, og Jupiters måne Europa, og trolig til og med på Mars. Kanskje er det en mulighet for at livet kan være der ute på andre ventiler også.

Forslag til videre lesning

Scales, Helen (2022). The Brilliant Abyss – True Tales of Exploring the Deep Sea, Discovering Hidden Life and Selling the Seabed. Bloomsbury Sigma

Kathleen Theresia Helleland, født 1994, tar master i toksikologi og miljøvitenskap ved Universitetet i Oslo.