Speedfriending

tekst: Synnøve Nordvik Helgesen

I et fullt lokale, der benker og bord danner lange rekker, sitter totalt fremmede mennesker overfor hverandre, to og to.

«Hvis du skulle hatt en superkraft – hva ville det ha vært?» spør jeg fra scenen, og parene får syv minutter til å snakke før de avbrytes og får en ny partner. Spørsmålet er en inngangsport til samtalen, som gjør at praten starter lett uten at man må klø seg i hodet og spørre for femte gang hva den nye partneren jobber med.

Idet jeg sier «og vær-så-god!» fylles lokalet øyeblikkelig med prat. Som en del av staben fikk jeg aldri deltatt ordentlig på de fysiske speedfriending-arrangementene, men jeg fikk oppleve hvordan latter og prat kunne flyte lett blant fremmede mennesker. Det er imponerende i et så innadvendt land som Norge.

Speedfriending er et konsept utviklet av to sosiale entreprenører ved navn Viktor Sanden og Christina Højgaard Nielsen. De har lykkes i å skape en møteplass hvor mennesker kan knytte nye bekjentskaper. Det legges vekt på at terskelen for samtale senkes ved å gi spørsmål til deltakerne som de kan diskutere med sin partner. Det kan være å fortelle om sin “bucket-liste”, favorittfilm eller beste reisemål. Konseptet minner om speeddating, men skal ikke forveksles med det. I en verdensdel som ikke akkurat er kjent for ekstroversjon, har speedfriending nemlig gjort det lettere til å finne nye venner.

En møteplass med mening

Det varierer fra deltaker til deltaker om man målrettet ønsker å utvide omgangskretsen eller bare vil ha en morsom kveld, men at det finnes en slik møteplass er viktig. Ensomhet betraktes som et potensielt folkehelseproblem. Statistikk viser at antall ensomme langsomt har økt de siste tiårene, og opp mot 40 % av befolkning har rapportert om ensomhet under pandemien.

Det sies at ensomhet er like ille som å røyke 15 sigaretter om dagen. For ensomheten har faktisk fysiologiske konsekvenser. Ensomme mennesker har økt risiko for dårligere hukommelse og læringsevne, og noe forskning viser til høyere risiko for demens og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er man utsatt for depresjon, angst og man kan til og med få senket immunforsvar. Det finnes ingen resepter på en medisin mot ensomhet, men det er her konsepter som speedfriending kan bidra.

I løpet av livet flytter man gjerne på seg, man gjennomlever ulike stadier og faser, og vennskap kommer og går. Omgangskretsen kan skrumpe inn, eller så er alle rundt en for travle. Hva gjør man da? Det er nok av arrangementer i Oslo, men hvis man ikke har noen å gå med, kommer man gjerne til kort. For ikke alle er like gode i smalltalk, eller komfortable med å gå alene. Derfor fungerer et spørsmål og syv minutter så godt. I løpet av kvelden vil deltakerne ha rukket å møte flere samtalepartnere, og ha muligheten til å ta opp tråden etter at arrangementet er over. Mens jeg og crewet pakker sammen, ser vi alltid deltakere som utveksler kontaktinfo, og det varmer hjertet når vi ser at de som ankom lokalet alene, forlater det i grupper.

Samtalens potensiale

Det er alltid spent stemning når de første deltakerne dukker opp. For noen er det første gang, for andre ikke, og noen er litt mer nervøse og spente. Mens jeg ønsket deltakerne velkommen, begynte jeg å tenke. De fleste møteplasser som finnes, samler utallige fremmede. Om det er på konsert eller på kafe, så sitter det ørten mennesker som potensielt kunne hatt interessante samtaler, men man snakker liksom ikke med fremmede, i hvert fall ikke som edru. Derfor var det interessant å tenke på at alle de jeg ønsket velkommen, faktisk kom hit utelukkende for å snakke med fremmede.

Det har gitt meg noe å tenke på. Av alle de arrangementene jeg har vært på, som er mange, har det aldri vært lagt opp til muligheter for at deltakere kan bli kjent. Og det er nettopp det som er litt morsomt. De 50 deltakerne på bokbadet eller kinoen har jo åpenbart en felles interesse. Man kan selvfølgelig prate med sidemannen, men tradisjonen er å snakke med sin kavaler, eller ingen. Jeg liker derimot å tenke at i ethvert rom sitter det alltid noen som potensielt kunne hatt en god samtale, eller til og med utvikle et bekjentskap. Problemet er at det å ta initiativ til samtale med fremmede er et stort steg for de fleste. Det er derfor speedfriending er så genialt. Terskelen senkes når deltakerne får noe å diskutere, og når arrangørene oppmuntrer til samtale fylles lokalet øyeblikkelig med prat. En kan forestille seg hvordan en implementering av denne typen aktivitet kunne ha hjulpet mot mange menneskers ensomhet og økt deres sosial omgangskrets.

Speedfriending har blant annet holdt arrangementer for studentskipnadene rundt omkring i Norge, spesielt i Oslo. Studenter har måttet sitte hjemme for seg selv når pandemien har stått på som verst. Ensomhet blant studenter er et kjent problem. Men speedfriending gjorde det mulig for studenter fra alle byens institusjoner å møtes, både på Zoom og på studenthus. Da koronatiltak gjorde det umulig å møtes fysisk, ble arrangementene holdt på Zoom, og over 65 studenter satt i mai 2021 med to fremmede studenter i et breakout-room og delte hva de ville gjort om de fikk en million kroner på en dag, eller hvilke tre personer i verdenshistorien de ville invitert på middag. Mitt første møte med speedfriending var som en av disse studentene, og den dag i dag har mange av mine mest aktive vennskap opphav i et breakout-room.

Det virker som deltakerne på speedfriending allerede har fått utvidet komfortsonen. I kjølvannet av arrangementet har det blitt en tradisjon å opprette Facebook-grupper og -chatter, der det stadig slenges ut invitasjoner og forslag til ulike arrangementer og sammenkomster. De fleste har kanskje bare møttes på speedfriending en eneste gang, og ikke alle har fått hverandre som samtalepartnere heller, så når de avtaler å møtes igjen, oppsøker de fremmede mennesker nok engang. Disse gruppene har nemlig utviklet seg til små samfunn bygget å glede og iver over å invitere hverandre, og slik fortsetter mange å møtes. Takket være speedfriending har mange mennesker i vårt ganske land fått nære og gode venner.

Alle tilbakemeldingene fra arrangementene har satt dype spor i meg. Takknemligheten fra deltakerne har fått meg til å tenke på hvor viktig det er å lage denne type møteplasser, og hvor mye de faktisk kan påvirke enkeltmenneskers livskvalitet gjennom nye venner og et varmt, åpent miljø. Speedfriending har et enormt potensiale til å hjelpe mange mennesker ut av ensomhet, og det gjelder også alle former for denne typen aktivitet. Vi har en lang vei å gå for å skape et mer inkluderende samfunn, men dette er et stort steg i riktig retning.

Fakta om Speedfriending

Forfatter: Synnøve Nordvik Helgesen (f. 1999), digital økonomi og ledelse, Universitetet i Oslo

Illustratør: Helene Winge Einbu

–