Tekst: Tormod Langvik-Hansen og Malene Langvik-Hansen
Samfunnet blir mer sekularisert. Færre tror, kirker legges ned og blir til konsertlokaler, slik som Kulturkirken Jacob i Oslo. Det å være kristen i Norge er ikke lenger en selvfølgelighet, noe som gjør det mer opp til hver enkelt å finne ut om man vil det eller ikke. Mange har trolig fortsatt et verdisyn som kan sies å ha røtter i kristne verdier. Menneskerettighetene kan være et eksempel på slike verdier. Mennesket settes i en særstilling blant livet på jorden, noe som kalles menneskeverd. Det vil si at alle er like mye verdt uavhengig av egenskaper, bakgrunn, kjønn og kultur. Menneskeverdet står sterkt i vårt samfunn, noe som ikke gir seg selv. For hvorfor er ikke noen mer verdt enn andre? Det er et ubehagelig spørsmål, men tidligere tiders praksis viser oss at det ikke alltid har vært sånn.
For eksempel at man i vikingtiden forlot barn i skogen ved dårlige avlinger. Olav den hellige forbød dette samtidig som han innførte kristendommen i Norge. I Romerriket fikk slaver en noe høyere anseelse da kristendommen ble statsreligion. På den annen side tok det lang tid før visse former for slaveri ble fordømt av den katolske kirke og amerikanske slaveholdere brukte bibelske tekster til å forsvare slaveholdet. Et annet eksempel er korstogene i middelalderen der man skulle spre kristendommen og verne den mot de vantro. Med andre ord har ivaretakelsen av menneskeverdet variert, også gjennom kristendommens historie.
Til tross for varierende etterfølgelse av likeverd, gir kristendommen i det minste en god begrunnelse for at alle er like mye verdt. I kristendommen stammer ideen om menneskeverdet fra Første mosebok, der det står at mennesket ble skapt i Guds bilde. Altså at det er noe hellig og ukrenkelig i alle mennesker. Videre ser vi i det nye testamentet hvordan Jesus møter tollere og syndere med respekt, omsorg og barmhjertighet. Troen på dette setter mennesket i en særstilling blant alt livet på jorden. De troende får en moralsk forpliktelse til å handle i tråd med menneskeverdet.
Det egentlige spørsmålet er om det kan finnes objektivt sanne moralske verdier uten at vi har en Gud som betinger disse verdiene. Sekulærhumanister mener at menneskeverdet er en idé vi har opparbeidet oss gjennom historien. Denne ideen er blant annet basert på menneskets evne til fornuft og empati. Fornuften gjør at vi behandler andre godt av egoistiske grunner, men empatien gjør at vi behandler andre godt siden vi kan føle andres smerte. En sekulært fundert etikk basert på fornuft og empati kan gi gode begrunnelser for hvorfor visse typer adferd, som å respektere menneskeverdet, kan være å foretrekke, men vil ikke klare å begrunne hvorfor menneskeverdet er noe som aldri bør krenkes. Kan det være at troen på menneskeverdet, som en menneskelig oppfinnelse, står svakere enn om det er betinget av en gud? Står vi i så fall i fare for å svekke dets stilling i samfunnet?
Utilitarister som Peter Singer og hans norske «disippel» Aksel Braanen Sterri tar til orde for at mennesker ikke bør ha forrang over visse dyr, siden de mener rettigheter bør følge av evne til å erfare smerte som selvbevisste skapninger, ikke av at man er medlem av en viss art. Singers logiske konklusjon av dette blir at foreldre, i visse situasjoner, som f.eks. ved funksjonshemning, kan avslutte livet til spedbarn i en periode etter fødselen siden spedbarns selvbevissthet er begrenset. Sterri har også pekt på denne argumentasjonsrekken (om enn ikke omfavnet den). Forkjempere for transhumanisme som Ola Martin Moen promoterer å endre menneskers egenskaper, farmasøytisk eller ved hjelp av genredigering. For eksempel at alle mennesker tar en pille som gjør oss mer empatiske. Litt som «soma» i Huxleys dystopi kanskje? Fosterdiagnostikk, som NIPT tester, gir foreldre mer kunnskap om barnet de venter. Men er testen en god ting for selve barnet? Tanken om at dødshjelp er en god idé vinner stadig terreng hos mennesker som frykter å bli hjelpetrengende. Alt tyder på at menneskeverdet utfordres.
Selv om vi ikke ser store konsekvenser av et endret menneskeverd i dag, vil en gradvis svekkelse kunne få stor betydning senere. Man kan komme i fare for å gjenta feil gjort tidligere. Bare for 77 år siden var det masseutrydding av jøder, sigøynere og funksjonshemmede. Kommunismen på 1900-tallet førte til at mange i de høyere klassene ble drept. Vi vil ikke at noe lignende skal skje igjen, og må derfor ha et stort fokus på å bevare menneskeverdet.
Uten et religiøst fundament er det mulighet for at menneskeverdet svekkes. Hva er løsningen? Om et «sekulært» menneskeverd ikke kan grunngis på en annen måte enn at det er sånn det bør være, vil det fortsatt være mulighet for å opprettholde verdien i fremtiden. Et tiltak er å øke fokuset på menneskeverd i skolen og i samfunnet generelt. Læreplanen for skolen som ble innført i 2020 starter med at menneskeverdet skal holdes høyt og gjennomsyre all aktivitet i skolen. Kanskje vi en gang i fremtiden også vil finne et ikke-religiøst grunnlag for menneskeverd. Vi får tro og håpe at filosofisk tenkning eller Evas bit av eple som ga oss «kunnskap om rett og galt» hjelper oss i møte med fremtiden.
Om forfatterne:
Tormod Langvik-Hansen (*1994), har en bachelor i paramedisin, OsloMet og har studert religionsfilosofi og bioetikk, MF
Malene Langvik-Hansen (*1997), studerer biovitenskap, UiO
