Tekst: Freia Catana Aasdalen
Illustrasjon: Pernille Grimsrud
Det som ikke kan måles i penger
Joan Martinez-Alier er vinneren av årets Holbergpris. Prisen anerkjenner fremragende vitenskapelig arbeid. Martinez-Alier har forstått en enkel ting som de fleste økonomer ser ut til å ha glemt: Det finnes verdier som ikke kan måles i penger. Et dypdykk i arbeidet hans fikk meg til å spørre meg selv: Er økonomisk vekst virkelig så viktig at vi ofrer livsgrunnlaget vårt for det?
Martinez-Alier minner meg om økonomifagets svar på filosofen Arne Næss. Jeg tror i det minste de kunne vært gode venner. Der Næss løftet fram perspektivet om at naturen har en verdi i seg selv, og ikke bare for oss mennesker, bringer Martinez-Alier et økologisk perspektiv til økonomisk og politisk teori.
Martinez-Alier stiller seg kritisk til økonomifagets tradisjonelle undervisning. Som han selv sier, oppdaget han at “not all was well” med faget, da han tidlig i karrieren forsket på hvordan moderniseringen av jordbruket påvirket Perus urbefolkning. Etter tradisjonell økonomisk målestokk var en slik modernisering et framskritt. Samtidig var det tydelig at moderniseringen hadde negative effekter for natur og visse folkegrupper. Nylig uttalte Martinez-Alier at økonomer bør lære seg om vannsyklusen, fotosyntesen og karbonsyklusen, før de begynner å studere priser og markeder. Med tanke på dagens natur- og klimakrise er det et overbevisende resonnement.
Martinez-Alier er ikke den eneste som stiller seg kritisk til at den nyklassiske økonomien dominerer utdannelsene innenfor samfunnsøkonomi. Den nyklassiske økonomiske teori vokste fram mot slutten av 1800-tallet, og er dominerende i dagens økonomiske tenkning og utdanninger. Det er altså mer eller mindre det vi tenker på som økonomifaget.
Organisasjonen Rethinking Economics er et nettverk av akademikere og studenter som ønsker flere teorier i økonomifaget. Du finner Rethinking Economics flere steder i verden, blant annet på Blindern. Organisasjonen er enig med Martinez-Alier: Å bare lære nyklassisk økonomisk teori er, ifølge dem, en svakhet. Ved å inkludere flere teorier og metoder i økonomistudier, vil samfunnsøkonomer ha en større verktøykasse når de er ferdigutdannet. I andre disipliner, for eksempel samfunnsgeografi, som jeg selv har studert, hadde det vært utenkelig bare å ha én teoretisk retning å basere alle teorier og metoder på. Det er oppsiktsvekkende at dette er normen i samfunnsøkonomi.
Økonomien: en bit av et større system
Året 1989 står sentralt i historien om internasjonal klimapolitikk. Brundtland-rapporten ble lansert, og dermed ble begrepet om bærekraft introdusert. Det er også her FNs entusiasme for en “grønn økonomi” startet. 1989 var også et viktig årstall i fortellingen om livet til Martinez-Alier, for det var da han var med på å stifte tidsskriftet Ecological Economics. Det innflytelsesrike tidsskriftet har fra starten av tatt avstand fra både bærekraftsbegrepet og den “grønne økonomien” – noe som kan virke paradoksalt før man setter seg ordentlig inn i saken.
Martinez-Alier tar avstand fra det dominerende perspektivet på hvordan vi politisk og økonomisk sett bør forholde oss til klima- og naturkrisen. Konflikten mellom økonomi og miljø kan ikke løses med tilnærminger som bærekraftig utvikling, økologisk modernisering eller en grønn økonomi. Slik han ser det kan økologisk økonomi derimot være nyttig.
Motvekst
Økonomer flest antar at det vil og bør fortsette å være økonomisk vekst. Antagelsen om kontinuerlig økonomisk vekst bygger på en forventning om at dagens investeringer vil sikre morgendagens vekst. Ironisk nok kan det at vi tar vekst for gitt føre til at vi forbruker og forurenser mye, som igjen ødelegger både nåværende og framtidige generasjoners velferd. Derfor er tanken om evig økonomisk vekst farlig.
Motvekst, eller de-growth, kan virke skummelt for oss som er vant til at tegnet på god økonomi er vekst. Martinez-Alier argumenterer for at selv en økonomi uten vekst, hvis den var basert på fossile brensler, konstant ville trenge nye ressurser. Energi kan ikke gjenbrukes, og materialer kan bare til en viss grad kan resirkuleres. Dermed er en “steady state” ikke nok for å leve på en måte som ikke overskrider jordas tålegrenser, og motvekst kan trenges i noen stater. Det er spesielt land med et svært høyt forbruk, for eksempel Norge, som kunne hatt godt av noe motvekst. Verken du eller jeg hadde lidd av å kjøpe litt færre klær, for eksempel.
Noen vil kanskje tenke “men hva med grønn vekst?”. Grønn vekst vil, teoretisk sett, muliggjøre et samfunn som får i pose og sekk. Oppnår man grønn vekst, opprettholder man økonomisk vekst, samtidig som man reduserer klimagassutslipp og naturødeleggelser. Problemet oppstår når teorien gjennomføres i praksis. Om definisjonen av grønn vekst er at et land reduserer klimagassutslipp nok til å handle i tråd med Parisavtalens intensjon, altså å gjøre sin del for å nå 1,5-gradersmålet, har ingen land fått til grønn vekst enda. Man kan lure på hvem som har godt av grønne piler som peker oppover på en graf, i en verden som en dag vil være ulevelig for mennesker.
Dagens økonomiske verdivurderinger nedprioriterer klima, natur og mennesker. Martinez-Alier mener ikke at vi skal slutte med å bruke ressurser, men at vi må ta mer hensyn til skadene som følger av forbruket vårt. Martinez-Alier stiller spørsmål ved hvem det er som har makt til å til å definere verdi. I 2023 er det tydelig at vi ikke kan fortsette jakten på evig økonomisk vekst. Økologisk økonomi kan være en verdifull teoretisk innfallsvinkel for å håndtere utfordringene vi står overfor.
Økologisk økonomi
- Tar utgangspunkt i at økonomien er en del av en større helhet, nemlig jorda og biosfæren.
- Menneskelig aktivitet skal holdes innenfor planetens tålegrenser. Dette begrenser hvordan man kan bruke naturen og prioriterer ressurser.
- Fagretningen var kontroversiell da den vokste fram på 1970-tallet. Senere har økologisk bærekraft blitt anerkjent som et premiss for økonomisk og sosial bærekraft.
- Faget ble institusjonalisert da tidsskriftet Ecological Economics ble grunnlagt i 1989.
Kilde: Store norske leksikon
Motvekst
Motvekst handler om at høyinntektsland må bruke mindre energi og ressurser, selv om det kan svekke økonomisk vekst. Forskning viser at global grønn vekst ikke er mulig hvis man vil bevare planeten. Derfor kreves det at økonomien prøver å ta vare på liv heller enn å vokse.
Kilde: Jørgen Pedersen (2022) Motvekst – en introduksjon
Freia Catana Aasdalen (f. 2000) studerer statsvitenskap og samfunnsgeografi ved UiO.
