Dikt av Gard Løkke
hele livet mitt
har jeg ønsket å bli noen
og denne drømmen har jeg båret
som et hull i brystet
og fylt det med
rester av sannheten
som historiene på tv
og det var akkurat sånn jeg ville leve
så det var det jeg gjorde
gjorde alt
for å være med på leken
le når de andre ler
se dit de andre ser
og en dag
var jeg blitt
noen
jeg hadde slukt
alt som skulle fylle meg
og jeg bodde i huset til denne noen
spiste av maten til noen
gikk med klærne til noen
omringet av hele livet
til noen
men ikke meg selv
og da skjønte jeg
at så mye av mitt indre
har jeg skjøvet ut i det ytre
at jeg ikke lenger eksisterer
i meg selv
men utenfor
