Tekst av Håkon Andreas Skandsen Illustrasjon av Johanna Håbrekke
Det var godt. Ikke fantastisk, men godt. Jeg ser på henne, hun ser tilbake på meg med et forventningsfullt blikk. Hun vil åpenbart at vi skal fortsette, men jeg har fått det jeg kom for. Jeg går inn på badet, vasker meg litt med bløtt dopapir, tar på klærne, sier farvel og drar derfra. På vei til bilen blokkerer jeg henne på Snap.
Det er best slik. Da slipper jeg all eventuelt mas om å ses igjen.
Det har gått to uker, og nå skal jeg ligge med en ny. En fra Stavanger. Jeg elsker dialekten, den er rett og slett ekstremt tiltrekkende. Kun på jenter da. Vi matchet på Hinge. Etter å ha hatt profil der i noen år, har jeg lært meg å kjenne igjen når jenta er åpen for å ligge første gang vi ses. Denne Stavangerjenta er det. Det vil si, hun er ikke åpen for at jeg drar til henne og puler henne nå med en gang. Ikke alle er klare for besøk uten å ha møtt meg ute et sted først. Nei, vi må gjennom et slags foreplay. Hun ville gjerne ta en øl først slik at hun vet jeg ikke er en «psykopat eller seriemorder». Jeg humrer alltid litt når de skriver det. Hadde jeg vært slik er jeg helt sikker på at jeg hadde klart å skjule de sidene av meg de timene jeg tilbrakte med henne. Jeg hadde mest sannsynlig klart å skjule det gjennom et helt ekteskap om jeg ville. Vi har snakket en uke på Hinge. Samtalen har hatt en god flyt, jeg vet hun liker å snakke med meg. Jeg liker jo godt å snakke med henne også. Nå gjelder det bare å få til det samme ansikt til ansikt.
Jeg går inn på Old Irish på Majorstuen. Jeg har sørget for å være fem minutter for sen så jeg har momentumet, slipper å stå og vente som en forventningsfull tulling. Jeg ser henne med en gang. Hun har på seg en tettsittende bukse som får frem den trente rumpa. På overkroppen har hun på noe som ser ut som en strikket hvit ullgenser. Hun smiler sjenert, ser litt ned i bakken slik at hun slipper å holde blikket mitt helt til jeg står ovenfor henne.
– Hei, sier jeg med et smil jeg vet hun vil like.
– Hei, svarer hun med et bredt pent smil.
Så rette tenner hun har! Også øynene. De er lyseblå og skinner mot meg. Hun ler litt og jeg innser at jeg har sett litt vel lenge på henne uten å si noe.
– Hva slags øl vil du ha? spør jeg.
– Bare en vanlig pils.
– Jeg går og finner et bord til oss jeg.
Initiativrik dame altså, det liker jeg. Jeg bestiller to pils fra en bartender som ser ut som Katie Holmes i sin storhetstid og jeg begynner å lure på om jeg skal droppe jenta som venter på ølen og heller spørre bartenderen når hun slutter i kveld. Men nei, jeg har allerede bestilt og hun som venter på meg der borte ser også veldig bra ut. Pilsen dukker opp på bardisken, jeg betaler og går mot bordet til jenta. Ja, hva heter hun egentlig? Maria? Marie? Eller var det Maren?
– Er du flink til å resirkulere? spør hun før jeg har rukket å sette glassene på bordet. Er hun med i natur og ungdom eller noe? Det vet jeg ikke om jeg orker. Sannheten er at jeg putter alt i restavfall, men noe aner meg at det ikke er lurt å fortelle henne akkurat det.
– Tja, jeg tror da det. Hvorfor lurte du på det? spør jeg.
– Nei, jeg bare liker ikke når folk forsøpler, ikke tar vare på ting, eller bruker verden som sin egen søppeldynge. Slike mennesker er ikke noe for meg.
Okay, jeg må få byttet tema her.
– Skjønner. Men hva gjør du om dagen da?
– I livet liksom? Jeg studerer sosiologi på Blindern. Jeg liker å male, skrive og tegne. Også det vanlige da. Være med venner og familie og sånn.
– Så du er en kreativ sjel altså?
– Hehe ja, det kan man kanskje si. Hva med deg? Jeg så på Hinge at du studerer noe greier på BI, men gjør du noe kreativt du da?
– Nei, blir ikke så mye av det dessverre. Det hender en kompis og jeg freestylerapper litt for gøy, men det er vel det egentlig.
Hun ser på meg, ser ikke spesielt imponert ut, men sier likevel:
– Åjaa, gøy da.
Jeg må piffe opp stemningen litt.
– Gi meg to sannheter og en løgn om deg selv, så gjetter jeg løgnen!
Hun ser overrasket på meg, smiler litt skjevt.
– Hmm, da må jeg tenke litt, sier hun.
Hun tenker lenge. Slik føles det i hvert fall. Jeg veksler mellom å se på henne og de andre menneskene i lokalet. Når jeg omsider ender opp med å få øyekontakt med en smilende middelaldrende mann lenger bak i lokalet, er det ingenting jeg vil mer enn å se på henne igjen, og heldigvis har hun begynt å snakke.
– Jeg har aldri vært i et forhold før, jeg har bursdag på julaften og jeg dro en uke alene på surfecamp da jeg var 18 år.
Hun må definitivt ha vært i et forhold før. Eller har hun det? Kanskje hun er en av stadig flere kvinner som insisterer på å ikke binde seg så tidlig i livet og møter litt ulike menn når det passer seg. Nei, hun virker ikke som typen. At hun har bursdag på julaften og dro på surfecamp, det kan jeg jo tro på.
– Jeg tror du har vært i et forhold før. Så det første var løgn. Har jeg rett?
– Hehe ja, du har rett.
– Hvordan var surfecampen?
– Morsomt og spennende, men samtidig helt håpløst.
– Åh?
– Ja, jeg fant ut at jeg har koordinasjon som en elg. Jeg var der en uke og klarte ikke stå på brettet gjennom en bølge en eneste gang.
Jeg smiler, hun ler og latteren hennes er selvfølgelig fin den også. Øynene blir liksom litt smalere når hun ler og det gjør henne enda søtere.
Vi drikker begge raskt opp resten av pilsen. Jeg kjøper to til. Vi snakker stort sett videre om uskyldige og overfladiske emner. Emner vi som regel må gjennom for å etablere en ny relasjon. Jeg skulle gjerne snakket om dypere emner når vi først prater som vi gjør nå, men jeg vil ikke kjede henne. Ikke i kveld. Jeg begynner å like henne. Hun er litt rar, men rar på den gode måten. Både fin og rar. Også liker jeg at hun virker litt vanskelig å komme nær, samtidig som hun glimter til iblant og gir meg følelsen av at vi har kjent hverandre i en evighet.
– Skal vi dra hjem til meg? spør hun brått.
Jøss, plutselig kan jeg komme veldig nær henne. Det var overraskende.
– Ja gjerne det. Så hyggelig!
Så hyggelig? Hvorfor sa jeg det? Hun må tro jeg er helt idiot.
– Bra. Jeg bor like ved her.
Det er kaldt og mørkt når vi kommer ut. Jeg knepper frakken helt igjen og knytter skjerfet godt rundt halsen. Hun har på seg en nokså tynn jakke og ikke har hun lue eller hansker heller.
– Fryser du? spør jeg.
– Neida. Går bra det.
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si videre, det virker å være slik for henne også. Vi går sammen i stillhet.
– Går du ofte små turer rundt her eller? spør jeg henne for å få fart på samtalen.
– Nja, ikke så mye.
Hun sier ikke noe mer. Stiller meg ikke et spørsmål tilbake. Er ikke det vanlig da, at hun nå skal stille meg et spørsmål? Er hun nervøs? Hun virket jo ganske selvsikker da vi var på Old Irish.
– Her bor jeg, sier hun brått.
Hun bor i en studentbolig. Den røde SIO-logoen lyser sterkt på veggen. Hun låser oss inn med et slags nøkkelkort, som på hotell. Vi går opp to etasjer i stillhet. Hun går først og jeg tar meg selv i å se på rumpa hennes hele turen opp. Er hun klar over at jeg stirrer? Gleder hun seg til jeg skal pule henne? Vi stopper ved en dør som leder oss inn i en gang og etter noen få skritt stanser hun ved nok en dør som jeg håper leder inn til rommet hennes. I det hun skal åpne snur hun seg mot meg. Er det noe annerledes i blikket hennes? Angrer hun?
– Er du klar?
Jeg nikker, hun åpner døren og vi trer inn.
Det er en klassisk studentbolig: Et lite bad til høyre og selve hovedrommet vi står i. Rommet har et kjøkken på venstre side med komfyr, stekeovn, vask og kjøleskap. Lenger mot høyre står en bokhylle, en TV og en stor seng. Vanligvis ville jeg sett lenger på sengen, på hvor det skulle skje, kjent den gode spenningen før vi omfavner hverandre. Men rommet inneholder noe annet som fanger all min oppmerksomhet. Ytterst mot veggen til høyre i rommet står det en gruppe jenter. Jeg blir helt kald. Bodde hun ikke alene? Hvorfor står de slik? Alle kikker på meg og jeg begynner å lure på om det var noe annet enn alkohol i ølen. Er det ikke forresten noe kjent med disse jentene?
– Kjenner du oss ikke igjen? spør den ene av jentene. Hun har langt brunt hår, høy, markerte kinnben og store lepper. Herregud, har jeg ikke ligget med henne? Jeg ser på resten av gruppen. Jeg har jo ligget med dem også! Hva faen er dette? Bak meg begynner Maria/Marie/Maren på en forklaring.
– Noen dager før vi skulle møtes, sendte jeg Hinge-profilen din til en gruppechat jeg har med venninnene mine. Jeg ville vise deg frem. Vi hadde jo bare snakket sammen noen dager, men du virket akkurat som min type. Også gikk samtalen så lett. Jeg var så spent! Så endret det seg helt. Hun ene venninnen min ringte meg med en gang. Hun fortalte at dere hadde ligget sammen for noen måneder siden. To av hennes venninner hadde også ligget med deg. Så fikk jeg nye meldinger fra to andre i jentegjengen min. De hadde ligget med deg de også! Alle fortalte den samme historien. Du lå med dem, du kom inn i dem etter maks et minutt, gikk på do og da du kom ut igjen var du helt forandret. Du var kald og uinteressert. Du kledde raskt på deg og dro din vei. Neste gang de tok opp mobilen sin, hadde du allerede blokkert dem overalt. De følte seg som puledukker etterpå. De følte seg brukt. Vi er ikke noen du bare kan bruke og kaste bort!
Alle ser på meg, venter på respons. De har kanskje ett poeng, jeg kunne vært mer hensynsfull.
– Jeg var ikke klar over at dere tok det sånn. Sorry, sier jeg lavt.
Det blir helt stille i rommet. Stillheten og jentenes intense, nærmest triumferende blikk får meg til å innse hvor absurd dette er – tenk at jeg nettopp beklaget meg til dem.
– Når det er sagt, synes jeg dere overdri…
Før jeg rekker å fullføre setningen, blir jeg dyttet ut av døren. Døren smeller hardt igjen, og låses. Fortumlet går jeg raskt ut av bygget, knepper igjen frakken og hører et pling fra telefonen. Jeg har fått en ny match.
