Tekst av Gylve Hammer Illustrasjon av Oona Joronen
Norge, et av verdens frieste land, sies det. Et land som med stolthet og ikke lite hovmod hevder seg som det mest demokratiske landet i verden. Som et land med små forskjeller mellom rike og fattige, som et land der alle har rett til å være med å bestemme. Og lenge var det slik, helt siden 70-tallet har vi ridd på en bølge av økt økonomisk kraft, likestilling og muligheter. Vi har hatt mye penger, god råd og relativt få problemer politisk sett. Men, det siste tiåret har vært annerledes. Det har vært nedgangstider, maten har blitt dyrere, boligprisene har steget, strømprisen gått til himmels og oppi alt dette har flere politikere blitt tatt for juks av økonomisk karakter, ikke minst Sindre Finnes (lest: Erna).
Vi nordmenn har alltid prydet oss med vår høflighet, vår stillhet og vår respekt for hverandre, men hvor går grensa? Hvor er det blitt av Utestemmen?! Hvis man ser på land som Frankrike, kan man lett se forskjellen. I slutten av 2023 og gjennom 2024 var det massive demonstrasjoner knyttet til et lovforslag om å kutte skatteletter for bøndene og et EU-direktiv som ville gjøre det mer gunstig å importere matvarer fra Sør-Amerika enn å produsere dem selv. Hva gjorde de franske bøndene? Jo, de gikk inn i en massiv streik, mens demonstrasjonstog på opptil 50 000 mennesker marsjerte mot Paris i traktorer.
Vi nordmenn står lydige, kanskje litt klagende, på plass. Gjennom strømpriser, matpriser, EU-direktiver og rentehopp. Vi klager litt på Facebook, men godtar det til slutt. Men flertallet bestemmer, det er demokratiet, og hvis vi står sammen kunne vi faktisk gjort en forskjell. Vi kunne sagt, «nei» til strømkabler. Sagt «nei» til matgigantenes taktiske prishopp. Sagt «nei» til den uendelige utbyggingen av ferieboliger og næringstomter. Vi kunne gjort det flertallet vil. Gjort det som er best for oss alle. Jeg synes det er rart å se så mange som klager, men som ikke gjør noe mer. Jeg vet dette ikke kommer til å bli lest av massene, men du som leser ta med deg dette: Du kan gjøre en forskjell. Og hvis du velger å bruke stemmen din, blir du hørt til slutt. Skriv en satirisk lokalpolitisk sang og last den opp på YouTube (se: Esther Halvdød – Tåkelur). Skriv et leserinnlegg i lokalavisen. Gå i en demonstrasjon eller heng opp plakater langs gatene.
Det er mye større makt i antall enn folk tror. Du må bare heve stemmen.
