Tekst av August Sem Moen
Kondomer
deltar i sexen
det er egentlig kondomens hud som penetrerer partneren din, ikke deg
og dens belønning blir bortkastelse
i en slags syk sjalusi kaster vi vekk vår egen hud etter hamskiftet der den blir overflødig over en punktert penis
den er fylt med melk og honning, avfallsvæske som kan skape selve livet,
det er nesten gudsbespottende primitivt
En mann hang opp alle de brukte kondomene sine på den kremgule veggen sin, deres blaserte gulnede gummifarge harmoniserte med bakgrunnen
Han ville aldri gi slipp på den indre intimiteten som satt fast på det som skilte ham fra den,
og fra dem; sine ex-sex-partnere
En mann sparer på alt avfall fra sin egen kropp. Hans legeme er hellig og kan ikke gå til spille i den skitne verden. Han har sitt eget gravkammer, som gradvis forfaller.
Negler, hud, hår, flass, alt i en egen sarkofag, et selv-laget/selv-sentrert Theseus’ skip,
liggende i en stinkende støp av ham selv
En mann tok vare på alle linsene sine, så han ikke skulle miste noe han hadde sett, speilet i plasten plassert på ham,
Et filter, en film, et skjold, en skillevegg,
satt inn av ham selv
En mann sparer på alle sporene etter alle minnene han har. Det er alt han har.
Han lever i et overfylt arkiv som en overarbeidet arkivar, han svømmer i bevis på egen eksistens, noen påstår han drukner i fortid, men de vet ikke at han graver tuneller, hemmelige ganger som skal fylles med fremtiden,
minner fra fremtiden
En mann har reserver av alle sine klær. Klesskapet hans er som Noahs ark uten formering, en tvillingkoloni, der alt har sin egen kopi.
Steve Jobs brukte alltid samme klær, dessuten er det praktisk, og om man alltid har to like kan man aldri helt miste noen.
Han holder tvillingsøsteren til sin døde datter hardt i hånden mens de krysser gangfeltet
En mann dobbeltbooker et hotellrom med dobbeltseng til sin kones tvillingsøster og ham selv
En mann opplever håravfall, og sparer på alt håret som faller fra ham. Kanskje jeg trenger det senere, sier han, kanskje det kan settes på igjen:
Walt Disney er fryst ned i et kryogenisk kammer og kan kanskje vekkes til live igjen,
i en enda fjernere fremtid.
En rotte resirkuleres
Vi sparer på søppelet vårt (i små fengsler)
slik at det kan gjenoppstå som Messias /Jesus/ Kristus:
En colaflaske kan for eksempel bli en fleece
Jeg har spart på tornekronen jeg kjøpte i Jerusalem
dog den ikke er av plast, er den solgt som suvenir til turister av en gateselger i Golgata eller ved Via Dolorosa
Jeg sparer vann
ved å ikke la det renne så lenge
ikke dusje så lenge
jeg sparer vann i dunker
i påvente av det uunngåelige
vann er uunnværlig
og jeg er alltid tørst
når det regner vil jeg gå ute med åpen munn mot himmelen
Regn resirkuleres
Vi sparer på lik
de ligger i kister begravd under bakken
(dette er allmennkunnskap, så jeg trenger ikke kilde på det)
Hvis noen sparer på et lik i kjelleren sin, er det sykt
Huset deres er simpelthen ikke en pyramide
Hvis du finner et lik utenom en gravplass er det nesten garantert noe galt
Kirkegården kan være en siste konformitet
Et fengsel for lik
Du kan når du dør, velge (eller bli valgt for), om du vil ende etter din egen ende, med et øyeblikk av svevende aske, eller et monument av sten som tåler tidens tann
En mann sparer på aviser fra bemerkelsesverdige dager i eget liv, for å beholde et mer helhetlig inntrykk av den dagen, mer kaleidoskopisk, mer komplett
For å alltid huske at den dagen ikke bare handlet om ham, og se all sammenhengen i alle iscenesettelsene/hendelsene
Politiet sparer på alle våre fingeravtrykk
Dette er fordi de bryr seg om oss?
Politiet sparer på bilder av meg
uansett hva jeg gjør, fotograferer de meg
PST, de følger med
De har en fil like lang som et helt rom, under Stortinget, dedikert til meg
mesteparten er på harddisker, servere og i skylagring
De gjør dette fordi de elsker meg
(Ikke fordi jeg sparer på:
– Kunstgjødsel;
– Ulike ammoniumnitrater
– Natriumnitritt
– Kalkamonsalpeter
– Aluminium)
osv
Da jeg var liten sparte jeg på Pokémonkort
Nå sparer jeg på kredittkort
Jo flere jeg har jo mer kan jeg jo kjøpe
sier jeg mens jeg leverer fra meg kortet i kassa for å betale for en coca cola, verdens mest kjente produkt og dermed også det beste, og under coca cola korkene kan det stå små beskjeder til meg, så jeg sparer på dem også
det er lenge siden det har stått noe under colakorken, men da jeg var liten, da stod det alltid noe der
alltid
Får man kulehull i klærne sine kan de simpelthen lappes
svært få lapper klærne sine for tida
selv de fattige går ikke lenger rundt med filler og sammenlappede sekker som klær
de kjøper klær sydd av noen som er såvidt over slaver, de kjøper klær fra folk fattigere enn dem selv
noen ganger også brukt
I fjor sommer så jeg en uteligger ikledd faktiske filler, et slags lappeteppe av beige brunt grått og grønt:
fargepaletten var vakker
Det var så voldsomt at det så performativt ut, som om han bare spilte uteligger,
eller som om det var en look noen kunne puttet på en catwalk
og bli kritisert for
«Folk samler ikke lengre på videospill, vinyl og CDer» sa han
«De har det bare i ‘bibliotekene sine’ digitalt, utenfor eksistensen»
Hjemme hadde han selv sin kones siste skrik brent på CD
(og favorittalbumet hennes på vinyl)
Folk kaster ikke ting i skogen mer
metall, bilbatteri og rustne jordbruksredskaper danner ikke lenger øyer blant mose og gress
nede ved bekken bygde vi med sekstitallkjøleskap og wire, våre egne konstruksjoner som kuttet naturen
naturen hadde tatt disse tingene til seg, som sine egne, og omfavnet dem i vegetasjon
alt avfall har fått sine egne gravplasser nå
og alt jeg vil er å gå ikledd rustning på en søppelfylling, og bestige dens fjell
En suicidal mann samler på selvmordsbrev
Han hevder han ikke kan henge seg før kolleksjonen er komplett
(med sitt eget)
En mann forsøker å få til det perfekte farvel
(Uten hell)
