Kan kultur gjøre deg til et bedre menneske? Jeg liker i det minste å tro det. Kan en ikke argumentere for at visse verk kan bidra til å bedre din forståelse av verden, kanskje også av deg selv? Er det ikke da også slik at du med en økt forståelse kan ta bedre valg ved neste korsvei? Jeg ønsker uansett å dele noen smaragder, opaler og diamanter innen kultur, så kanskje vi alle blir litt bedre mennesker. Velkommen til kulturredaktørens kulturavdeling.
Tekst av Hauk Engelien
Valkyrien Allstars
Jeg har ønsket å skrive om Valkyrien Allstars i alle spaltene jeg har skrevet, men jeg har ikke klart å finne de riktige ordene, jeg har ikke vært klar. Om jeg er klar i dag, vet jeg ikke, men det kan ikke vente lenger. Som med all genial musikk, er Valkyrien Allstars’ sanger noe man bør høre flere ganger før man feller sin dom. Det er sanger som må få tid til å vokse i deg, sånn at det kan utvikles en forståelse mellom deg og musikken. Å lytte til Valkyrien Allstars er på mange måter som å absorbere et helt univers av rytmer og melodier, selv om det på samme tid er følelsesladd og nært. Likevel er det teksten som er det viktigste, og en må ikke la seg distrahere underveis, slik at teksten glemmes. Enhver kan åpenlyst vise til elementer som humor, repetisjon, lydlikhet og diverse former for rim, men det er “den skjulte teksten” som er det viktigste. Med dette mener jeg altså det som oppstår mellom linjene, hvor det ikke er virkemidler, men snarere en sjelelig kraft som regjerer. Her øker forståelsen for båndene vi mennesker knytter mellom hverandre, og jeg opplever at jeg blir klokere på både meg selv, og andre, gjennom det utrolig presise, og samtidig utflytende språket i sangene. Det blir en drøm jeg aldri vil våkne fra, et hav jeg alltid vil drukne i, og en musikk som varer for evig. Det er en grunn til at Valkyrien Allstars har vært min mest spilte artist på Spotify de siste tre årene på rad. Kanskje jeg leser for mye inn i det, kanskje du for lite? Uansett vil jeg gjerne holde frem sangene “slemt eller frekt”, “la det gå” og “jeg lover deg”, i tillegg til albumet slutte og byne.
Hel ved – Lars Mytting
Nå som det virkelig nærmer seg mørketid blir det bare enda viktigere med god fyr i peisen, og er det én bok som kan lære oss noe om det, så er det Hel ved av Lars Mytting. La oss begynne med å oppklare et par ting. Ja, det er sakprosa. Ja, boken inneholder også historier. Ja, man får et tilnærmet religiøst forhold til ved etter å ha lest boken. Og ja, du kan anse meg som frelst, når det gjelder hogging, stabling, fyring, alt sammen! Hel ved skaper en naturlig bro mellom nåtid og fortid, mellom oss, og våre forfedre, alt på grunn av ved. Selv om det er lett å glemme i vår moderne tidsalder, har vi et langt forhold til å fyre med ved. Ved er varme, varme er overlevelse, og overlevelse sitter dypt i vår menneskelige psyke. Boken inneholder alt man trenger å vite, alt man ikke tror man trenger å vite, og alt man ikke visste man trengte å vite, men som i stor grad er befriende å vite. Dette er en bok som overrasket meg positivt, og det er overhodet ikke så tørt som man kan frykte før boken plukkes opp (slapp av, det er bare veden som skal være tørr). Hel ved er vittig, sjarmerende og fylt med mening. Hvis du likevel ikke er overbevist, kjære leser, så ta deg et øyeblikk neste gang du er i skogen, eller neste gang du har mulighet til å legge din bare hånd på tørr ved. Kjenn på den harde vedkubben, og kjenn på menneskets livshistorie i samme stund.
Sommerlys, og så kommer natten – Jón Kalman Stefánsson
Denne romanen fra 2005 er en skattekiste for leseren. Stefánsson maler frem vakre fortellinger i et islandsk landskap, med penselstrøk som ville gjort Da Vinci stolt. Vi blir kjent med karakterene på et intimt nivå, som andre bøker ofte ikke oppnår, og til tider er handlingen så intens og nærgående at det er vanskelig å skille den fra seg selv, man blir sugd inn i fortellingen. Romanen kan minne om en novellesamling, ettersom den følger forskjellige karakterer, og deres historier. Alt er likevel sammenknyttet gjennom landsbyen hvor handlingen skjer, og de ulike karakterene dukker opp i hverandres historier. Alt henger sammen. Det er få bøker som kommer til minne, som like mesterlig balanserer på skjæringspunktet mellom sårt og vakkert, grusomt og nydelig. Som tittelen antyder, er det både lys og mørke i romanen, og her er det virkelig ytterkanter av begge, både den mørkeste natt, og den lyseste dag. Språket er til tider poetisk, og flyter lett fremover. Hver av fortellingene er som en ny favorittbok, og når man er ferdig, skulle man ønske det bare varte og varte. Sommerlys, og så kommer natten er en bok som varmer hjertet, samtidig som det skjærer i det. Kafka mente man burde lese bøker som var som et øksehogg mot vårt indre, så jeg tror han ville satt pris på denne.
