Argument-redaktørene hjelper deg gjerne på vei med skrivingen. På denne siden har vi samlet noen av de viktigste skrivetipsene som vi selv har fått, og som vi ofte gir til våre skribenter. Nederst på sida finner du lenker til et knippe gode nettressurser som kan være til støtte i skrivingen.
1. Det viktigste først
Å skrive en tekst til Argument (eller et annet tidsskrift eller avis) er annerledes enn å skrive en akademisk oppgave. Den største forskjellen er rekkefølgen: i en oppgave begynner du med å presentere materiale og metode, og argumenterer deg frem til en konklusjon. I en journalistisk tekst kommer konklusjonen gjerne først! Prinsippet om fallende viktighet, eller «den omvendte nyhetspyramiden«, er et velbrukt begrep i journalistikken.
Det er riktignok ikke alle tekster som må se ut som en omvendt pyramide; i en reportasje eller et essay kan man bruke andre grep, for eksempel å åpne med en scene. Ideen er likevel noe av det samme: Anslaget (det første avsnittet i teksten) bør vekke leserens oppmerksomhet og si noe om hvor du vil med teksten.
2. En tanke per avsnitt
Det er lurt å ha flere tanker i hodet, men teksten din kan fort bli uklar hvis du skal si alt på én gang. Hovedregelen er én tanke per avsnitt – skal du inn på noe nytt, så er det på tide å trykke linjeskift og innrykk. Samtidig skal det være en rød tråd gjennom hele teksten, som leder leseren fra avsnitt til avsnitt.
3. Dropp fagprat
Når du skriver om fagfeltet ditt, er det lett å glemme at ikke alle kjenner til sjargongen. Husk at når du skriver for Argument, skriver du for alle 60 000 Oslo-studenter, og de færreste har lest samme pensum som deg. Et godt triks er å la en venn eller familiemedlem lese gjennom og understreke alle ord de ikke kjenner. Spør deg selv om du må bruke fagbegrepet, eller om det også kan sies enklere. Om du må: forklar begrepet første gang du bruker det. Husk at mange ord har flere betydninger i ulike bruksområder: det er lurt å gi en definisjon for å unngå misforståelser.
4. Hvem gjorde hva? Unngå substantivsyke og passivitet
Det skrives for mange setninger som anvender passivisering og substantivisering.
Eller som vi også kunne ha skrevet: Altfor mange begynnende (og erfarne!) skribenter bruker et vagt og abstrakt språk. Passivformer (det gjøres, det hevdes) gjør det uklart hvem som handler og hvem som mener. Skriv aktive setninger der det lar seg gjøre: «Byrådet sier at…» heller enn «Det gjøres oppmerksom på…».
Unngå også å bruke mange substantivformer av verb. Den såkalte substantivsyken oppstår når man bruker substantiver heller enn verb til å beskrive en situasjon.
Mange sliter med både substantivsyke og passivitet, og resultatet er vage setninger. Ikke skriv: «Åpningen av kulturhuset ble foretatt av ordføreren». Skriv heller: «Ordføreren åpnet kulturhuset.»
5. Lær kommareglene
…var det første rådet journalist Jon Hustad ga til skribentspirene på Arguments skrivekurs i 2013. Bruk litt tid til å sette deg inn i prinsippene, og øv til de sitter (for eksempel med Språkrådets kommaquiz). Hvis du ikke klarer eller gidder å lære deg kommareglene, lær deg i hvert fall hvor du kan finne dem. Korrekturavdelingens side om de vanligste kommafeil er også anbefalt lesning.
Se pkt 8 for flere nettsider med språktips.
6. Ta en faktasjekk
Uansett hvor godt du skriver, så hjelper det ikke hvis du ikke har faktagrunnlaget ditt i orden. Sjekk heller en gang for mye enn en gang for lite. Vær kritisk: prøv alltid å finne flere kilder til en sak, og spør deg hvem som uttaler seg, og på hvilket grunnlag. Gå direkte til kilden når det lar seg gjøre: Siterer du fra en rapport, sjekk selve rapporten heller enn å ta utgangspunkt i pressemeldingen eller nyhetsartikkelen. Vær varsom med bruk av statistikk til bastante konklusjoner: sjekk alltid at tallene faktisk gir grunnlag for påstanden.
Vær oppmerksom på at det spesielt på nettet er mange som sprer informasjon ukritisk, og at saker som går «viral» kan være basert på tull eller reklame. Det at noe er mye delt betyr ikke at det er sant! Denne guiden fra Skeptools forteller deg hvordan du kan avsløre «virale» bilder på nettet.
7. Bruk grafiske hjelpemidler
Artiklene i Argument er satt opp slik at det skal være flere steder som kan fange leserens oppmerksomhet.
- Ingressen er et viktig stedet for å trekke inn leseren. Den skal være kort, vekke leserens nysgjerrighet og, i en argumenterende tekst, inneholde hovedpåstanden i teksten.
- Faktabokser egner seg for å presentere bakgrunnsinformasjon, fakta og tall og historiske forløp i et oversiktlig «bullet point»-format. Kan også brukes til å gi lesetips.
- Uthevede sitater spres rundt på sidene og skal gi et lynraskt inntrykk av hva teksten handler om. Velg korte, kraftige setninger, gjerne påstander.
- Billedtekster brukes som oftest for å beskrive det man ser på bilder, men kan også med fordel brukes for å gjenta viktige poenger en gang til. Skriv alltid egen billedtekst, ikke klipp og lim fra artikkelen.
8. Få råd fra ekspertene
Ingen er ufeilbarlig, selv ikke redaktører. Her er noen av nettsidene vi liker å støtte oss til.
Bokmåls- og nynorskordboka (UiO/Språkrådet)
Språkrådet: Skriveregler og grammatikk («Rettskrivning» og «Råd om språk» anbefales også)
Ekstra: Noen retningslinjer vi følger i Argument
- «Å» kommer alltid foran verbet (ikke «å bare gjøre det», men «bare å gjøre det»)
- Ikke bruk /, skriv heller ”eller”
- Unngå utropstegn med mindre det er ekstremt gode grunner til å bruke det.
- Vi skriver ikke %, men prosent
- Parentes er sjelden ønskelig. Enten er det du sier såpass viktig at det ikke trenger å stå i parentes, eller så bør det tas bort.
- Vi bruker ikke ”slike” anførselstegn, men «slike»
- Tall: opp til 13 skriver vi tallet: en, to, tre. Fra og med 13 skriver vi nummeret. 13, 40, 50 000.
- Argument-artikler inneholder aldri fotnoter. Du kan referere til forfatter, boktittel og årstall i brødteksten. Dersom artikkelen bygger sterkt på bestemte bøker, anbefaler vi å lage en faktaboks med «Videre lesning».