I et ferskt innlegg i Universitas argumenterer Argument for å gjøre mer for å bryte ned barrieren mellom det offentlige ordskiftet og kunnskapsprodusenter som universiteter og høgskoler – og inviterer til skrivekurs for alle studenter og unge forskere i november (mer informasjon om kurs kommer).
Muligheten til å trene på å gjøre vitenskapelig kunnskap tilgjengelig eksisterer, men brukes ikke.
Tekst: Ståle Wig, redaktør i Argument
Kommunevalget, som mange håpet at ville bli et kollektivt standpunkt for demokrati og et opplyst ordskifte, endte som en mild skuffelse, med rundt 60 prosent deltakelse. I deler av Oslo ble over halvparten av velgerne sittende i sofaen. Med valgoppslutningen og 22/7 i minnet, argumenterer AUFs Per Andres Langerød for at ansvaret for å bringe kunnskap og opplyst engasjement til allmennheten hviler tungt på studenter og forskere (Universitas 7.9). Hans forslag om å erstatte exfac med et obligatorisk kurs som skal trene studenter i formidling og debatt, og slik å ruste oss for å bringe virkeligheten inn i ordskiftet, er originalt. Det har fått både Studentersamfundets Karl-Kristian Kirchhoff (21.9) og professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge (28.9) på banen.
Begge stiller seg negativt til ideen. Mens Kirchhoff påpeker at det er tvilsomt at seminarrommet er en god arena for å trene på formidling, gir Berge regjeringen og Langerøds eget parti skylden for at ”offentlig debatt om vitenskapelig kunnskap ikke verdsettes.”
Debatten bør ikke stanse her. For at den skal frambringe mer enn originale ideer som ikke vil bli satt ut i livet (Langerød), eller løse slag mot styresmaktene (Berge) må vi erkjenne følgende:
1. Per Andres Langerød har satt fingeren på noe viktig. Klimakatastrofe og voldelige hatkampanjer er eksempler på hvor galt det kan gå hvis kollektive vrangforestillinger slår ut i full blomst.
2. Muligheten til å trene seg i å gjøre vitenskapelig kunnskap tilgjengelig eksisterer i dag, men brukes ikke tilstrekkelig.
Hva kan vi gjøre med det? For fem år siden ble Argument startet med mål om å ”skape en arena hvor studenter kan utfolde, utfordre og utvikle seg skrivemessig, for å formidle faglig kompetanse utenfor eget fagmiljø.” Siden da har en liten, men jevn strøm av studenter og unge forskere trent hos oss, skrevet av seg universitetet, og blitt tilgjengelige formidlere. Argument er bare en aktør i en flora av publikasjoner som har spaltene vidåpne for folk som vil lære. Mulighetene finnes, men kunnskapen om dem – og viljen til å bruke dem – er ikke stor nok.
I november arrangerer Argument derfor et åpent skrivekurs for å lære bort hvordan å tilgjengeliggjøre vitenskapelig kunnskap.
Mens vi venter på et forslag som aldri vil bli realisert, inviterer vi herved alle som tar høyere utdanning i Oslo til å lære hvordan de kan gjøre noe med kunnskapen sin.
Selv om de fleste er fornøyde med mottakelsen sin, satte forvirring, skiftende regelverk og mangel på informasjon sitt preg på ukrainske flyktningers møte med Norge i sommermånedene 2022. Det forteller Vilde Hernes, hovedforfatter bak OsloMets første forskningsrapport om emnet.
Historier om nazister, vestlig imperialisme og russofobi sirkulerer i russiske medier og brukes for å legitimere krigen i Ukraina. Men hvilken betydning har egentlig disse historiene, og hvordan er de med på å støtte det russiske narrativet?
Tekst: Aurora Møllersen llustratør: Helene Winge Einbu Folk til folk, eller folk mot folk? For den norske befolkningen i nord, og da særlig øst i Finnmark, speiler dette spørsmålet et urovekkende valg som må bli tatt. I et område som historisk sett har hatt nære økonomiske og kulturelle bånd til Russland, har man nå blitt […]
Som biologiske vesener har vi blitt delvis programmert til å fremme vår egen suksess. Likevel handler vi ofte selvoppofrende. Gjør vi disse uselviske handlingene av ren godhet eller er motivasjonen at vi selv får noe igjen for det? Finnes ekte altruisme eller er det bare forkledd egoisme?
Historier om nazister, vestlig imperialisme og russofobi sirkulerer i russiske medier og brukes for å legitimere krigen i Ukraina. Men hvilken betydning har egentlig disse historiene, og hvordan er de med på å støtte det russiske narrativet?
Tekst: Aurora Møllersen llustratør: Helene Winge Einbu Folk til folk, eller folk mot folk? For den norske befolkningen i nord, og da særlig øst i Finnmark, speiler dette spørsmålet et urovekkende valg som må bli tatt. I et område som historisk sett har hatt nære økonomiske og kulturelle bånd til Russland, har man nå blitt […]