I et ferskt innlegg i Universitas argumenterer Argument for å gjøre mer for å bryte ned barrieren mellom det offentlige ordskiftet og kunnskapsprodusenter som universiteter og høgskoler – og inviterer til skrivekurs for alle studenter og unge forskere i november (mer informasjon om kurs kommer).
Muligheten til å trene på å gjøre vitenskapelig kunnskap tilgjengelig eksisterer, men brukes ikke.
Tekst: Ståle Wig, redaktør i Argument
Kommunevalget, som mange håpet at ville bli et kollektivt standpunkt for demokrati og et opplyst ordskifte, endte som en mild skuffelse, med rundt 60 prosent deltakelse. I deler av Oslo ble over halvparten av velgerne sittende i sofaen. Med valgoppslutningen og 22/7 i minnet, argumenterer AUFs Per Andres Langerød for at ansvaret for å bringe kunnskap og opplyst engasjement til allmennheten hviler tungt på studenter og forskere (Universitas 7.9). Hans forslag om å erstatte exfac med et obligatorisk kurs som skal trene studenter i formidling og debatt, og slik å ruste oss for å bringe virkeligheten inn i ordskiftet, er originalt. Det har fått både Studentersamfundets Karl-Kristian Kirchhoff (21.9) og professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge (28.9) på banen.
Begge stiller seg negativt til ideen. Mens Kirchhoff påpeker at det er tvilsomt at seminarrommet er en god arena for å trene på formidling, gir Berge regjeringen og Langerøds eget parti skylden for at ”offentlig debatt om vitenskapelig kunnskap ikke verdsettes.”
Debatten bør ikke stanse her. For at den skal frambringe mer enn originale ideer som ikke vil bli satt ut i livet (Langerød), eller løse slag mot styresmaktene (Berge) må vi erkjenne følgende:
1. Per Andres Langerød har satt fingeren på noe viktig. Klimakatastrofe og voldelige hatkampanjer er eksempler på hvor galt det kan gå hvis kollektive vrangforestillinger slår ut i full blomst.
2. Muligheten til å trene seg i å gjøre vitenskapelig kunnskap tilgjengelig eksisterer i dag, men brukes ikke tilstrekkelig.
Hva kan vi gjøre med det? For fem år siden ble Argument startet med mål om å ”skape en arena hvor studenter kan utfolde, utfordre og utvikle seg skrivemessig, for å formidle faglig kompetanse utenfor eget fagmiljø.” Siden da har en liten, men jevn strøm av studenter og unge forskere trent hos oss, skrevet av seg universitetet, og blitt tilgjengelige formidlere. Argument er bare en aktør i en flora av publikasjoner som har spaltene vidåpne for folk som vil lære. Mulighetene finnes, men kunnskapen om dem – og viljen til å bruke dem – er ikke stor nok.
I november arrangerer Argument derfor et åpent skrivekurs for å lære bort hvordan å tilgjengeliggjøre vitenskapelig kunnskap.
Mens vi venter på et forslag som aldri vil bli realisert, inviterer vi herved alle som tar høyere utdanning i Oslo til å lære hvordan de kan gjøre noe med kunnskapen sin.
Mennesket nekter å se døden i øynene. Frykten for døden får oss til å ignorere de eldre, og til å forske for å oppnå udødelighet. Men er det riktig av oss? Bør vi kjempe mot døden, eller lære oss å akseptere den?
Fortellingen om «allmenningens tragedie» har inspirert både politikk, forskning, miljøkamp, «sunn fornuft» og fascister. Hvilke fortellinger om makt, mennesker og samfunn skjuler seg bak denne idéens forføreriske enkelhet, og hvem tjener på dem? Kan det til og med tenkes at ryktet om menneskehetens ubehjelpelige og selvdestruktive tilbøyeligheter i virkeligheten er noe overdrevet?
Er det noen av de sosiale kategoriene vi tilhører som beskriver oss bedre enn andre? Hvordan påvirker disse måtene vi forstår forskjeller mellom ulike sosiale grupper?
Tekst: Jógvan Helge Gardar Sjølv om munnhellet om at språk er makt har festa seg godt i norske sinn, har me lett for å oversjå nett kor mykje språket kan ha å seie for samfunn og enkeltmenneske. Seinast vart det tydeleg då Ytringsfridomskommisjonen la fram utgreiinga si i august, utan at språket var vigd eit eige […]
Tekst: Mikael Voldbakken I denne teksten ønsker jeg å sette The Souvenir part II (2021) i tradisjon med et knippe andre filmer som har forsøkt å la det subjektive «sprenge» filmens «objektive» ramme. Hvordan kan subjektivitet skildres på film, og hvordan kan protagonisten rekonstruere relasjonen for å forstå den i sitt riktige lys? The Souvenir part […]