Er Norge og Australia likere enn vi tror? spør Arguments nye redaksjonsmedlem Kenneth Haug.
Valgseier for det australske høyre
[highlight]Av Kenneth Haug[/highlight]
Ved parlamentsvalgene i 2013 vant høyresiden både i Norge og Australia. I begge land skjedde dette etter en lengre periode med venstrekrefter ved makten. Begge landene har i liten grad vært berørt av den internasjonale finanskrisen og nyter godt av høy velstand og store naturressurser. Australia har nytt godt av å besitte mange av mineralene Kina trenger for sin økonomiske vekst, og har opplevd 22 strake år med økonomisk vekst. Ved valgene har fremtredenene kommentatorer i begge land fremhevet regjeringsslitasje som en vesentlig årsak til velgernes stemningsskifte mot høyre. Likhetene mellom høyrekoalisjonene i landene, anført av Høyre i Norge og Liberal Party i Australia, slutter riktignok med at de er til høyre for sentrum. Der de norske velgerne valgte den sindige, moderate Erna Solberg, har australierne valgt Tony Abbott, som er en av de mest konservative toppolitikerne som noen gang er kommet i regjeringsposisjon i Australia. Han er kjent for sin sterke abortmotstand og religiøse konservatisme. Sammen med sine PR-rådgivere har han bevisst bygd opp et image som en slags alfahann, som er glad i øl og sport og ikke er påvirket av den påståtte feminiseringen av samfunnet. Abbots liberalkonservative koalisjon fikk 45,5% av stemmene og 90 av 150 seter i parlamentets underhus. Koalisjonens planer innebærer blant annet å trekke tilbake landets CO2-skatt og møte de mange båtene med asylsøkere fra Asia med militære maktmidler.
Med flertall i underhuset kan Abbott gjennomføre mye av sin politikk. Riktignok har ikke koalisjonen flertall i overkammeret, og her blir Abbott avhengig av mindre opposisjonspartier. Han erklærte i sin seierstale på valgnatta at «Australia is open for business». Dette innebærer kutt i offentlig sektor (Australia har et raskt voksende budsjettunderskudd), færre reguleringer overfor næringslivet og den nevnte strenge innvandringspolitikken. Klokelig har Abbott stort sett gitt løfter som er relativt populære og enkle å gjennomføre, selv om han sannsynligvis vil møte sterkere motstand enn planlagt når han forsøker å kutte i offentlige budsjetter.
Om forfatteren: Kenneth Haug (f. 1994) går på bachelorprogramment i statsvitenskap ved UiO.
