Jeg håper og tror at framtidas seksåringer forstår mer enn jeg gjør om hydrogendrevne biler, Kinas planøkonomi og syntetisk biologi.

Denne høsten har jeg vært hjemme fra lesesalen litt for mange onsdager. I et forsøk på å følge med som voksen samfunnsborger har Stortingets spørretime blitt fast innslag. Politikerne traver opp på podiet og stiller hverandre til veggs på helse, skole og miljø. – Vi må være sikre på at vi gjør rett, kan de si. – Hvor er rapportene? Hvor er forskninga?, roper de. – Her er den, hvisker jeg.

Enkelhet, klarhet og tilgjengelighet

Det er så mye viten som ikke når ut. Mange støvete skuffer, mange arkiv og alt for lite formidling. Aldri nok. Programmer som Folkeopplysningen, Siffer og Hjernevask har hatt mer eller mindre suksess de siste årene. Én ting de alle har lykkes med er å samle ekspertene og folket i debatten. Det offentlige ordskiftet skal ikke være et sted for elitetenkning, men samling og gode premisser for deltakelse. For å skape det må forskere, journalister og folk flest slutte å snakke forbi hverandre.

Utilgjengelig forskning er nesten like skummelt som ukorrekt formidling.

– Verden skriker etter enkle forklaringer på vanskelige ting. Bestem deg for de ti tingene du har lyst til å fortelle til det norske folk, og si det om og om igjen, påpekte Jo Røislien til forskning.no. Røislien har sammen med legesønn og fysiker Andreas Wahl blitt en ny generasjon showmen som tar i bruk sin akademiske bakgrunn og troverdighet i folkeopplysninga. De når ut med sleivspark, latter og uhøytidelig vitenskapsformidling i beste sendetid. Det er ikke bare troverdighet og faglig tyngde som sørger for at disse karene har klart det.

 Formidlinga på ville veier?

Utilgjengelig forskning er like skummelt som ukorrekt formidling. Der tabloid forbrukerjournalistikk gjerne går for langt i å ofre korrekthet og gyldighet for å nå massene, skjer mye av den mer troverdige publiseringen av forskningsresultater for og av forskerne. Dette er selvfølgelig nødvendig, men i en nasjon som ser på innovasjon og viten som framtidas olje bør kanskje folket engasjeres like mye i hva forskningspengene blir brukt til, som de er engasjert i dagens bensinpriser.

Å snakke ned og å snakke til

Vi i Norge er nok ikke verstinger på forskningsformidling. Jeg ønsker likevel mer humor, dialog og forklaringer selv en seksåring kan forstå. Det er nettopp dette Wahl og Røislien er vinnere på, selv om Einstein kom dem i forkjøpet. Sitatet «If you can’t explain it simply, you don’t understand it yourself» har blitt et mantra. Einstein mente vitenskapsfolk ikke vinner noen heder ved å gjøre sitt felt eller sitt arbeid uforståelig i møte med andre. Siden har mantraet blitt ytterligere spissformulert: «If you can’t explain it to a six year old, you don’t understand it yourself». Nå skal vi nok ikke ta sitatet bokstavlig, men ønsker vi flere medborgere med i debatten kan vi ikke være redde for å forenkle det vi sier. Slik formidling

Vet du mer, så gjør du mer.

handler ikke om fordumming eller banalisering, men å skape forståelse. Slik tilgjengeliggjøring sørger for at flere stemmer deltar i en konstruktiv samfunnsdebatt. Tradisjonelt har vitenskapen hatt en tendens til å stige ut av sitt elfenbenstårn for å drysse av sin visdom i en klassisk belærende tone, hvor alt gjerne blir formet ut fra fagpersonens premisser. Det fungerer dårlig i møte med publikums forventninger i dag. Vi bør derfor bytte ut elfenbenstårnet med noe litt mer folkelig for godt, slik at debatten ikke bare er teoretisk sett åpen for alle.

Framtidens formidlere

Vet du mer, så gjør du mer. Mange politikere på podiet i Stortinget er bekymret for at ungdommen ikke lenger deltar aktivt i politikken. Valgene får mindre og mindre oppslutning blant unge. Det er vanskelig å motivere seg til å stemme for bedre miljøtiltak om du ikke vet hvorfor det haster. Det er ikke lett å henge med som samfunnsborger når du ikke forstår tallene som blir lagt fram eller hvor troverdige de er. Informasjonsstrømmen er blitt kjappere og landskapet bredere. Hvordan kan vi få flere unge med i en samfunnsdebatt som i økende grad baserer seg på vanvittig komplekse problemstillinger? Et stort ansvar ligger på framtidens forskningsformidlere.

 Andrea Othilie Rognan (1990) studerer master i retorikk og kommunikasjon ved UiO, og er over gjennomsnittet interessert i forskningsformidling. Hun er redaktør i Argument.