Tekst: Anahita Mahvashian
Å like det vakre er naturlig for mennesker fra livets begynnelse. Skjønnhet er en mektig drivkraft i samfunnslivet. Det vi ofte anser som vakkert i naturen, kunst og arkitektur og hos mennesker bærer preg av de samme matematiske mønstrene, og fra forholdstallet φ som uttales «phi.» Forholdstall er et sentralt begrep i matematikken, og sier noe om hvordan to størrelser er i forhold til hverandre. Dette forholdstallet er 1:1,618034 med betegnelsen det gylne snitt.
Skjønnhetens mønster
Helse og skjønnhet har sterke forbindelser til ansiktssymmetri, mener evolusjonspsykologen John Manning ved Universitetet i Lancashire i England. I sitt forskningsprosjekt kom han fram til at personer med sterkere ansikts- og kroppssymmetri er dyktigere løpere. Symmetri er et symbol på god helse og styrke, og usymmetriske ansikter representerer sykdommer og infeksjoner. Mange forskere er enige om at forholdstallet er den universelle definisjonen for skjønnhet; det matematiske mønsteret alle vakre mennesker har til felles. Det er funnet i arkitektoniske fenomener – langt tilbake i tid. Fra faraoenes Kheopspyramide frem til grekernes Parthenon. Den italienske renessansekunstneren Leonardo Da Vinci hevdet han konsekvent brukte de gylne proporsjonene i sitt arbeid, men det var ikke før på 1800-tallet at begrepet det gylne snitt begynte å brukes av arkitekter om arkitekturen. Forklaringen på hvorfor fenomenet har blitt en gjenganger i vestlige samfunn er at menneskehjernen responderer positivt på materielle gjenstander preget av det gylne snittets proporsjoner, fordi at de er behagelige å se på.
Berømte fjes
Intervjupersonene var enige om hvem som hadde de vakreste ansiktene, uavhengig av alder, eller om de kom fra Asia, Europa eller Amerika.
Den verdenskjente ansiktskirurgen Dr. Stephen Marquardt har i de siste 25 årene forsøkt å finne disse matematiske grunnprinsippene. Siden jobben hans går ut på å rekonstruere ansikter som har vært utsatt for ulykker, begynte han å undersøke om det finnes grunnleggende allmennregler for hva det vakre er. I sitt studium reiste han verden rundt med en portofolio av 18 ulike ansikter, og spurte tilfeldige mennesker i alle aldersgrupper, om å rangere hvilke ansikter de mente var mest tiltalende i kronologisk rekkefølge. Overraskende nok var intervjupersonene enige om hvem som hadde de vakreste ansiktene, uavhengig av alder, eller om de kom fra Asia, Europa eller Amerika. Slik ble forskeren sikker på at det må finnes matematiske regler som presiserer hva de fleste mennesker synes er vakkert. Med denne informasjonen konstruerte Marquardt en digital maske med det gylne snittets matematiske regler. Den tilsier at ansiktsdelen som måles i enten horisontal eller vertikal linje skal være 1,618034 del lengre, i forhold til tallet 1, i henhold til forholdstallet 1:1,618034 – som er det gylne snittet. Denne matematiske fordelingen skal gjentas over hele ansiktet. Masken justeres på ett ansikt for å se hvor langt det klarer å imøtekomme de matematiske kravene. Dr. Kendra Schmidt, assisterende professor i biostatistikk ved Universitetet i Nebraska, har også benyttet seg av denne digitale masken på kjendiser for å finne ansiktets sex-appell. Forskningsresultatet hun kom fram til var at fra skjønnhetsskalaen en til ti målte de fleste mennesker mellom fire og seks, mens kjendiser målte fra tallet seks og oppover. Kjendisen som danket ut alle i undersøkelsen var skuespilleren Brad Pitt som målte 9,30 på skjønnhetsskalaen.
Skjønnhetens makt
Ligger skjønnhet i øyet som ser, eller er det samfunnet som bestemmer hva den er?
Dr. Anthony Little fra Universitetet i Stirling mener at det er åpenlyst at det eksisterer en konsensus om hvem som er- og hvem som ikke er vakre. Det er derfor ikke overraskende at det eksisterer en matematisk formel for hva skjønnhet er, før han legger til at vi likevel må være forsiktige med å konstatere at det bare er ett svar på dette spørsmålet. Flere studier viser at individer dømmer etter forskjellige ansiktstrekk på hvem de finner tiltrekkende, avslutter han til «The Telegraph.» Blant annet krever den gylne snitt masken at avstanden mellom øynene skal være lik ett av øynenes horisontale linje. Selv om hun fortsatt passer godt inn i den digitale masken, har supermodellen Kate Moss en uvanlig bred avstand mellom sine øyne, som ironisk nok gjør henne mer attraktiv. Hvordan kan man forstå slike unntak? En forklaring fra et evolusjonært perspektiv kan være at bredere avstand mellom øynene forbindes med å være sterkere utviklet – og dermed noe mange ønsker å gjenkjenne seg i.
Den vakre gåten
Supermodellen Kate Moss har en uvanlig bred avstand mellom øynene sine, som ironisk nok gjør henne mer attraktiv.
Evolusjonspsykologen David Buss forklarer i boken sin «Evolutionary Psychology», at det vi anser som attraktivt i vår kultur er god helse og ungdommelighet. Med andre ord er trekk som fyldige kinn og lepper, klar og ren hud, og store øyne tiltrekkende. Dette er en teori med bakgrunn fra evolusjonspsykologien. Den hevder at menneskets oppførsel drives ut i fra underbevissthetens ønske om å føre arten videre, og erindrer oss om seksualiteten og identitetens tette forbindelse. Det som gir positive assosiasjoner, og kjennetegner fruktbarhet er mer forlokkende for de fleste mennesker, understreker forfatteren Victoria Sherrow. Ansiktstrekk som gjenspeiler dette, og samtidig er sjeldent og eksotisk anses som fristende og sexy, skriver hun i boken «Encyclopedia of hair: a cultural history.» Gir den digitale masken svaret på hva universell skjønnhet er? I boken «Aesthetics & Music» av Andy Hamilton forklares hvordan de gamle grekerne bedømte skjønnhet ut i fra menneskets moralske kvaliteter. Ungdommelige trekk, symmetri, og den digitale masken med det gylne snittet gir kanskje den teoretiske oppskriften på skjønnhet. Men kan matematikken alene gi oss svaret? Psykologien bak hva enkeltindividet eller samfunnet ser opp til må også med i regnestykket, om vi skal forstå oss på hva det vakre er.
Anahita Mahvashian studerer statsvitenskap og menneskerettigheter, og er en lidenskapelig forkjemper for menneskerettighetene.
