Gamergate-bevegelsens mantra handler om forbrukeres misnøye i møte med en spillbransje preget av økt politisering, brudd på etikk og sensurering. For de som er anti-Gamergate kan definisjonen fortone seg noe annerledes, hvor fokuset ligger på ekskluderende holdninger og trakassering innenfor spillmiljøet. Det hele begynte da Eron Gjoni hengte ut sin ekskjæreste, den kvinnelige spillutvikleren Zoe Quinn, på nettet og anklaget henne for å ha vært utro med fem menn tilknyttet spillbransjen.
Skandale i spillverdenen
Dette er kjent som thezoepost, og ble altså katalysatoren for en intens diskusjon på nettet. Blant Quinns påståtte affærer var det spesielt Nathan Grayson, spillanmelder for nettstedet Kotaku, som gjorde mange spillere opprørt, da mange nettroll mente hun hadde forsøkt å «ligge seg til bedre anmeldelser» for sine egne spill.
Gamergate ble raskt redusert til et sammensurium av nettroll, feminister, samt både velmenende og frustrerte gamere.
Dette viste seg å være feil. Behovet for en utredning av presseetikk for spill kom på dagsorden, men ble overskygget av personangrepene, særlig mot Quinn, som oppsto i kjølvannet av blogginnlegget.
Kvinnehets og nettroll
De negative reaksjonene lot nemlig ikke vente på seg – grupper fra blant annet Reddit og 4chan skal angivelig ha sendt dødstrusler og annen verbal trakassering til Zoe Quinn. Andre kvinner innenfor spillmiljøet, som Brianna Wu og spillkultur-kritiker Anita Sarkeesian, rapporterte om lignende behandling. Gamergate fikk dermed rykte på seg for å være en anti-feministisk trakasseringskampanje, noe som medførte at visse spillnettsteder tok avstand fra gamere som gruppe. Blant de mest drastiske var spillmagasinet Gamasutra, som i artikkelen Gamers Are Over erklærte gamere for å være en dårlig målgruppe for spillindustrien. Angrepet på gamer-identiteten medførte i sin tur at en rift oppsto mellom forbrukere og spillprodusenter. Tilhengere av Gamergate lyktes imidlertid med å få teknologiprodusenten Intel til å trekke reklamene sine fra Gamasutra som en reaksjon på artikkelen.
La spillmiljøene vokse
Gamergate ble raskt redusert til et sammensurium av nettroll, feminister, samt både velmenende og frustrerte gamere. Diskusjonen hadde nok vært mer fruktbar hadde den ikke sporet av på kvinnesyn og representasjon av minoriteter i videospill.
Angrepet på gamer-identiteten medførte at en rift oppsto mellom forbrukere og spillprodusenter.
Ingen grad av politisk korrekthet vil forandre folks egenutbytte av hobbyene de velger. Etterspørselen dikterer tilbudet, og spillindustrien er intet unntak. Gamere er tross alt langt fra å være en døende art; gjennom e-sport er det større muligheter for å leve av spill enn noensinne. Dette smitter over på hobbygamerne. Et kritisk søkelys på bransjen og rådende holdninger er derfor på sin plass. Av egen erfaring vil jeg påstå at kvinnelige spillere blir ofte godt mottatt i virkeligheten, problemene oppstår online når nettroll kan gjemme seg bak anonymitet. Så istedenfor å tolke alle spill gjennom en feministisk linse sett utenfra – hva med å prøve en lokal turnering eller spillklubb, og bli en del av forandringen?
Jenny Tamar Kolstad går fagskole i dans ved Bårdar Akademiet – men er fortsatt samfunnsengasjert.
