Tekst: Carina Rose
Rødkrabbene, eller Gecarcoidea natalis, er en krabbe som lever utelukkende i skogen på christmasøya. De kan bli rundt 11 cm over skallet og er generelt rolige dyr. Dessverre er deres eksistens truet av den invaderende mauren Anoplolepis gracilipes. Mauren angriper i flokk og dreper krabbene både i skogen og under massevandringene. Men hvorfor vandrer de?
Massevandring og stengte veier
Hvert år på samme tid drar alle krabbene samtidig på en massevandring over øya mot havet for å gyte. Nærmere 44 millioner krabber, kledd i knallrøde skjell drar på en over fem kilometer lang vandring som tar dem omtrent 12 timer gange til sammen. Med pauser innimellom kan hele vandringen ta fem dager.
Migrasjonen er faktisk så stor at det er satt opp milevis med gjerder for å lede dem gjennom “krabbeganger”, og veier må stenges under migrasjonen for å forhindre biler fra å kjøre dem ned. Når krabbene endelig når vann gyter de, og larvene bor i havet den første perioden, til de er omtrent fem mm lange. Mens larvene vokser seg store nok drar de voksne krabbene tilbake til skogen. Noen få uker senere kommer larvene etter, men den samme turen som tar fem dager for de voksne tar ni dager for larvene.
Einstøinger
Rødkrabbene kan virke som sosiale dyr, siden de går i så stor flokk hvert år, men resten av året bor de i hver sin selvgravde hule i skogen. De puster med gjeller som andre krabber, så de er avhengige av at det ikke blir for tørt. I tørkesesongen stenger de inngangen til sin egen hule og ingen andre får komme inn. De lever rett og slett i ensomhet hele resten av året.
Hvis krabbene klarer å holde seg unna naturlige fiender kan de bli opptil 12 år, så de får i det minste møtt sine artsfrender ganske mange ganger I løpet av livet.
Carina Marie Rose studerer biologi ved UiO og har nettopp begynt på en mastergrad i systematisering av mikroalger. Blogger fast for Skepchick Norge.
