Tekst: Joakim P. Berg | Bilde: Pexels
Selv om vi ofte har vokabular til felles med våre baltiske, slaviske og romanske nabospråk, er det vanskelig å finne slektninger til «reise» utenfor de germanske språkene. Den tyske etymolog Kluge forsøker å sette ordet i forbindelse med gammelslavisk risjtô, med betydningen «løpe»; den norske etymolog Lindemann setter ordet i forbindelse med anatoliske former som arai «reise seg» samt latin orior, gresk orínô, begge med tilsvarende betydninger.*
Om vi akepterer disse koblingene, vil det også være nærliggende å koble ordet til det norske «å renne», med betydningene «flyte nedover», men også «å løpe», og dermed også til russisk reka og latin rivus (som vi finner igjen som et låneord i engelsk river),begge med betydningen elv. Denne koblingen vil faktisk nå så langt som til stedsnavnet «Rhinen», om man følger den gode, gamle etymologiordboka til Julius Pokorny.*
Om vi så er forsiktige med disse koblingene, og holder oss til det kjente, finner ordet heldigvis på en masse spennende krumspring innen germansk! Det norske verbet «reise», med betydningen «sette opp» er et gammelt arveord, og finnes igjen i beslektede former som engelsk rear og islandsk reisa (det engelske «raise» er derimot et lån fra norrønt!).
Litt lenger vekk fra vårt eget nordsjøområde, i gotisk, det eldste germanske språket vi har dokumentert i et visst omfang – språket er først og fremst kjent gjennom biskop Wulfilas bibeloversettelse fra det fjerde århundre – finner vi 𐍂𐌰𐌹𐍃𐌾𐌰𐌽 (raisjan), også med betydningen «reise opp».
Betydningen vi først og fremst diskuterer i denne utgaven av Argument, nemlig substantivet «en reise» og verbet «å reise [et sted]», har vi på vår side lånt fra tysk, hvor vi finner igjen både substantivet Reise og verbet reisen.
*Se Kluge, W.: Etymologisches Wörterbuch der deutschen Sprache (gitt ut med gradvise forbedringer i hittil 25 utgaver fra 1883 og fremover); Bjorvand, H. & Lindemann, F. O.: Våre Arveord. Etymologisk ordbok (2007); og Pokorny, J.: Indogermanisches etymologisches Wörterbuch (1959).
Joakim P. Berg er redaktør i Argument, universitetsbyråkrat og språkutdannet.