Tekst: Marte Julie Sætra | Illustrasjon: Eugenia Loli
Utallige mennesker har forsøkt å forstå det store temaet kjærlighet, meg selv inkludert. Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har hatt Sissel Gran på øret i form av podkast eller lydbok for å skjønne litt mer. Jeg er rett og slett hekta. For en stund siden bestemte jeg meg for å gå matematisk til verks. Jeg hadde hørt nok prat. Jeg ville ha tall, jeg ville ha formler! Og i min søken kom jeg over Hannah Frys TEDx-foredrag “The mathematics of love”.
Hannah Fry kommer med forslag til hvordan du bør gå fram for å finne kjærligheten basert på matematikk. Jeg har sett på tallene bak og undersøkt hvorfor du bør gjøre det på akkurat denne måten. For det finnes et svar. La meg få presentere en enkel matematisk formel som hjelper deg å finne kjærligheten.
Det hjelper å være litt stygg
Skal du bli populær på datingmarkedet så hjelper det faktisk å være litt stygg. Fry viser til grunnleggerne bak datingnettstedet OKCupid. De er matematikere, og bruker informasjon fra nettsiden til å finne mønstre i brukernes datingliv. Etter en statistisk analyse av 64 tusen kvinnelige profiler, 1,54 millioner stemmer og 596 000 meldinger konkluderer de med følgende: Mest oppmerksomhet går til de kvinnene som får en spredt rangering på hvor attraktive de er. Det vil si kvinner som menn er uenige om. Unntaket er selvsagt de aller høyst rangerte. Verden er ennå ikke slik at det straffer seg å være penest, men for resten av oss ligger det håp i skavankene.
«That’s the way we all get laid»
Hvis du har sett den biografiske filmen «Et vakkert sinn» (A Beautiful Mind), som handler om den kjente matematikeren John Forbes Nash Jr., husker du kanskje den kjente bar-scenen: Nash sitter på en bar med kompisene sine og argumenterer for hvorfor ingen av dem burde prøve seg på den peneste jenta i jentegjengen framfor dem. Hvis alle går for blondinen, sier han, vil alle blokkere hverandre. Om de så prøver seg på de andre jentene etterpå vil alle bli avvist, for ingen liker å være nummer to. Løsningen som vil gjøre alle til vinnere er å la blondinen være i fred i utgangspunktet. «That’s the way we all get laid.» Nash hadde skjønt skavankenes fortrinn og han regnet seg fram til hvorfor det er slik.
Datingspillet
I dag har vi en hel gren innen matematikken som handler om hvordan mennesker oppfører seg og tar avgjørelser i møte med ulike handlingsalternativer. Grenen kalles spillteori. I spillteori ser man spesielt på hvordan avgjørelsene til et menneske (som kalles en «spiller») blir påvirket av andre spillere sin strategi. I dating betyr det at en person «alle» liker vil kunne skremme vekk en del friere fordi konkurransen tilsynelatende er for høy. En spiller i datingspillet vil øke sin egen sjanse for suksess ved å gå for noen som andre sannsynligvis ikke liker så godt. Tatoveringer er en typisk vinner. Noen elsker det, andre hater det. At noen ikke liker det, vil bare øke insentivene for de som liker det til å prøve seg.
Spill på skavankene
Spillteorien sier det enkelt. Det hjelper å være litt stygg. Men som Fry påpeker, er det mange med datingprofiler på nett som ikke kjenner til reglene i spillet. De forsøker å dempe ned skavanker i profilbildet sitt. Menn uten hår har ofte på seg hatt og en overvektig person har ofte beskåret bildet sitt. Egentlig burde du gjøre det motsatte: Noen vil kanskje se på deg som uattraktiv, men disse vil bare mislike deg til din fordel. Den personen som synes du er flott, ja – den vil synes det uansett.
Å finne den rette
Når du først har fått noen matcher, gjelder det å finne ut hvem du skal gifte deg med. De færreste vil satse på den første, men du kan ikke date for alltid heller hvis det faktisk skal bli noe til slutt. Det store spørsmålet som mange sliter med er selvsagt når de skal stoppe. Når kan en vite at ikke den neste profilen eller daten eller kjæresten er et bedre alternativ enn den gjeldende? Her har vi grunnlaget for en god matematisk analyse.
På noen betingelser
Teorien som hjelper oss kalles optimal stoppeteori. For å bruke den må noen krav, eller betingelser, være oppfylt. Den første betingelsen er at du vet hvor mange personer du kan date. La oss for eksempel si at du er 23 år, du har en kapasitet på ti dater i året og du ønsker å finne en partner før du fyller 30. Da har du 70 potensielle partnere å velge mellom. Den andre betingelsen er at du for hver person må bestemme deg for om du vil satse eller ikke. Når du først har har valgt noen bort, kan du ikke gå tilbake og hvis du ikke har valgt noen før date nummer 70, blir date nummer 70 den du gifter deg med. Hvem skal du velge? Matematikerne fant svaret for lenge siden.
Matematisk matching
Måten du burde gå fram på er å starte med de første 37 prosentene av de 70 potensielle partnerne, det vil si 26 personer. Disse dater du i tur og orden, men ikke gift deg med noen av disse. De 26 første kandidatene er bare en testrunde. Når du er ferdig med testrunden og fortsetter med nummer 27, slår du til med én gang du møter en du liker bedre enn de i testrunden!
Ved å gjøre det på akkurat denne måten vil du maksimere sannsynligheten for å plukke ut den beste partneren.
Euler-tallet bestemmer
Svaret på hvorfor det akkurat er 37 prosent, involverer et tall som matematikere kaller for e, eller Eulers tall. Eulers tall har uendelig mange desimaler og starter med 2,71828. 1 delt på e blir omtrent 37 prosent. Matematikere har funnet ut at 1/e er den optimale grenseverdien for når du burde avslutte testrunden. Dette er sant om du så har 100 eller 1000 kandidater til å begynne med. Strategien gir deg en 37 prosent sjanse til å finne den beste partneren, som er ganske bra for en matematiker.
Datingdata
Nå som du kan fremgangsmåten og reglene er det bare å begynne å date. Eller samle inn data som jeg kaller det. Visste du forresten at de matematiske ligningene som brukes til å beskrive en atomkrig, også kan beskrive en skilsmisse? Det er faktisk sant, men detaljene kan vi ta når du trenger det.
Marte Julia Sætra (f. 1992) er fysiker og tar en doktorgrad i hjerneforskning på UiO.
