Tekst: Sigmund Berg | Illustrasjon: Tatiana Kaliuzhnaia
Forskere i Kina greide nylig å klone to aper. Dette er første gang primater har blitt klonet. Når kloning er i nyhetsbildet følger ofte en diskusjon om kloning og genmodifisering av mennesker. I den forbindelse blir det ofte pratet om «designerbabyer». Mange er redde for at man i fremtiden vil få et samfunn der DNAet ditt bestemmer hvilke muligheter du har i livet. Et samfunn der de rike har råd til å gjøre seg smartere og sterkere ved hjelp av endringer i deres DNA. Dette premisset har også blitt tatt opp i flere filmer, kanskje mest kjent fra filmen «Gattaca». (funfact: filmtittelen består av bokstavene til de fire basene som DNA er bygd opp av, ATGC)
«Skal babyen deres være smart?»
Intelligens er styrt av mange hundre gener, og påvirkes av enda flere. Disse genene påvirker dessuten hverandre. Så hvis man endrer DNAet for å få opp produksjonen av ett av disse genene – da vet vi ikke hva som vil skje. Vi kan likevel med god sikkerhet si at det nok ikke gir økt intelligens, fordi det vil endre samspillet mellom genene dramatisk. Hvis det faktisk er mulig for oss å gjøre små endringer i gener som kan gi høyere intelligens, vil det uansett ta veldig lang tid før man finner ut av hvilke det gjelder. Dette er fordi mange hundre gener spiller en rolle, og alle disse genene består til sammen av mange millioner basepar som da må undersøkes. Dette vil både ta enormt med tid og ressurser. Man vil dermed ikke kunne få resultater som i filmen «Gattaca», der en fyr har mange hundre i IQ fordi genene hans ble modifisert.
Miljø er også viktig
Når det gjelder intelligens har dessuten miljø en stor påvirkning. Hjernen er veldig plastisk, hvilket betyr at den har lett for å endre seg og dermed også lære nye ting. Derfor kan trening og miljø tilsammen utgjøre en stor forskjell, kanskje større enn en endring av gener kan få til. Dette er noe som allerede skaper skiller i dagens samfunn, i form av utdanning og annen hjernetrening. Forskere undersøkte søskenpar i Sverige der en ble adoptert bort, og fant at søsknene hadde forskjellig IQ etter hvor utfordrende miljøet var. Dette viser også at et miljø som ikke er tilstrekkelig utfordrende kan ødelegge for eventuelle fordelaktige genetiske endringer. Når det gjelder å skaffe seg akademiske grader på universiteter eller å nå andre mål i livet er det dessuten blitt vist at pågangsmot er minst like viktig som intelligens. Det gjenstår fortsatt å finne genet for pågangsmot.
«Vil dere at babyen deres skal være sterk?»
Muskler består i all hovedsak av to proteiner. Hvis man genmodifiserer for å øke mengden av disse to proteinene i kroppen, vil dette også påvirke resten av kroppen. Det er fordi disse proteinene finnes stort sett i hele kroppen og er essensielle for normal funksjon i celler. Dermed vil man få store og ukjente endringer ved å endre disse genene, endringer som mest sannsynlig er ødeleggende og dødelige. Vi har for eksempel forsket på mye på et gen som heter myostatin som begrenser muskelvekst. En ku-rase som heter Belgian Blue mangler dette genet, og som et resultat får kuen veldig store muskler, som også gjør den veldig tung. Faktisk så tung at bena ikke greier å holde kuen oppe, så beina kollapser av sin egen vekt. Derfor er myostatin-genet grundig regulert av kroppen, og de færreste ønsker seg nok så store muskler at de kollapser av sin egen vekt.
«Vil dere at barnet deres skal bli vakkert?»
Et annet aspekt av «designerbabyer» er det rent utseendemessige. Motstandere av genteknologi trekker ofte fram at man snart kan ønske seg bestemte karakteristikker på barna sine, som for eksempel farge på øyne. Det er minst 10 gener som regulerer øyenfarge, som man vet om. Mange andre utseendemessige karakteristikker styres av tilfeldigheter, blant annet balansen av hormoner hos barnet mens det er i magen til mor kan spille en rolle. Dette er dermed veldig vanskelig å kontrollere, i hvert fall med genetiske modifikasjoner.
«Vil dere at sønnen deres skal være frisk?»
Det blir ofte oversett hvordan mange sykdommer har en genetisk faktor. Genetikk kan ofte være med på å påvirke sykdomsforløp, også ved sykdommer som utløses av miljø. Det er her genetisk modifikasjon av mennesker faktisk kan gjøre en forskjell! Ved hjelp av genetisk modifikasjon av mennesker vil man kanskje kunne få sykdomsforløp til å skje saktere eller kanskje hindre at noen sykdommer utvikler seg i det hele tatt. Mange sykdommer har genetiske faktorer som vi vet om allerede nå. Dermed er det dette vi har best grunnlag for å bruke genetisk modifikasjon av mennesker til.
Moralsk ansvar
Har ikke vi som mennesker et ansvar for å forhindre sykdom der vi kan? Personlig mener jeg det. Det er jo dessuten praktisk at bruksområdene for genmodifisering er de samme som er enklest å forsvare ut i fra moral. Det er lettere å finne feil i DNA enn å lage forbedrede mennesker. Derfor er det mer naturlig å bruke genteknologi til sykdomsbekjempelse enn for å forbedre mennesker. Vi bør derfor være åpne for genmodifisering av mennesker i større grad enn vi er i dag. Ikke fordi vi vil ta plastisk kirurgi til et nytt nivå, men fordi det tilhører fremtidens medisin. Vi har hatt vaksiner i 300 år, nå er det snart på tide å la genteknologi bli den teknologien som bedrer folkehelsa.
Sigmund Berg (@freud_fjell) ville egentlig bli musiker, men innså at han trengte mer celler og gener i livet sitt så nå holder han på med en mastergrad i molekylærbiologi.
