Tekst: Carina Marie Rose | Bilde: kavliprize.org. Fra venstre: Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna, Virginijus Šikšnys, Ewine van Dishoeck, James Hudspeth, Robert Fettiplace og Christine Petit.
Prisen blir gitt som et samarbeid mellom The Kavlifoundation i Amerika, Kunnskapsdepartementet og Det norske videnskapsakademiet. Selve utdelingen feires med en uke fylt av foredrag, intervjuer, en prisutdelingssermoni og en bankett på Oslo rådhus.
Astrofysikk
Årets pris i astrofysikk gikk til Ewine von Dishoeck for sin innsats med å forstå de kjemiske prosessene i fødselen og evolusjonen av stjerner og planeter. Ewine startet sin karriere som kjemiker, men gikk etter hvert over til astrofysikk, og fikk med sin unike fagkombinasjon virkelig fart på feltet astrokjemi. På spørsmål om hva som har vært mest givende så langt i karrieren svarer Ewine: «Det beste har vært å jobbe med alle de fantastiske unge forskerne. Det har vært fantastisk!»
Nevrovitenskap
Prisen i nevrovitenskap gikk I år til tre individuelle forskere som har jobbet med å forstå hvordan vi hører. Dette bidraget vil være viktig for bedre å kunne hjelpe døve og hørselshemmede med å høre. A. James Hudspeth har fått prisen for sitt bidrag i å forstå hvordan lyd gjøres om til kjemiske signaler i hjernen. Han har vist hvordan lyd får hårene i øret til å vibrere og dermed gir direkte mekaniske signaler, som så gjøres om til elektriske signaler som føres til hjernen. Han har også vist hvordan lyder amplifiseres, eller forstørres, i øret, som gjør at vi kan høre selv veldig lave lyder. Robert Fettiplace har undersøkt hvordan skilpadder hører, og har med det vist hvordan forskjellige deler av sneglehuset i øret oppfatter forskjellige lydfrekvenser. Christine Petit har forsket på genetikk og arvelighet av døvhet og med det identifisert mer enn 20 gener som er involvert i hørsel.
Nanoteknologi
Prisen i nanoteknologi ble gitt til tre av forskerne som har funnet opp CRISPR-cas9-teknologien som gjør det mulig å endre gener langt mer presist enn det som var mulig med tradisjonell genredigering. Med CRISPR kan man redigere så lite som en enkel nukleotide, det vil si en enkelt bokstav I DNAet, som vil si at man har enorm presisjon. Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna og Virginijus Šikšnys har fra forskjellige laboratorier i verden kommunisert og jobbet sammen om denne teknologien som bygger på bakteriers evne til å lagre virus-RNA fra tidligere infeksjoner. Det som gjør CRISPR så nyttig er hvor lett det er å bruke når man først har kunnskap om teknologien. Et lite RNA-molekyl er lagd for å kode for DNA-sekvensen som skal endres. RNA-molekylet fester seg så til et proteinkompleks: cas9. Dette komplekset fester seg til DNAet man vil endre og cas9 åpner og klipper DNAet på akkurat det ønskede området. Man kan deretter sette inn, eller fjerne nukleotider. CRISPR-cas9 er også mulig å bruke på veldig mange forskjellige organismer, deriblant dyr, planter og sopp.
Kontrovers ved CRISPR
CRISPR har mange muligheter. I medisin kan man ved hjelp av teknologien effektivt utrydde flere genetiske sykdommer som muskeldystrofi og cystisk fibrose ved å endre de påvirkede genene. I jordbruk kan man produsere planter som er tilpasset tørke, eller som bedre kan stå imot sykdommer, og ved det bli kvitt sprøytemidler. Dette vil kunne gi både mer miljøvennelige avlinger, i tillegg til at områder som i dag er lite egnet for jordbruk kan ha tilpassede planter voksende der. En annen, og mindre omtalt, mulighet ved CRISPR-teknologi er muligheten til å innføre utdødde gener til små populasjoner av dyr som står i fare for å utryddes. Med større mangfold av gener, som fantes i populasjonen før de ble for få individer, kan man redde arter som ellers ville hatt for lite mangfold til å overleve. Under årets Kavli-utdeling ble det diskutert mye om kontroversen ved CRISPR. Det er mange som er skeptiske til CRISPR-teknologi og derfor er det per idag ulovlig å benytte teknologien utenfor laboratorier i EU. Det er sannsynlig at dette bygger på en misforståelse av teknologien. Mange tror dette er genteknologi som innfører fremmede gener i en organisme, noe det ikke trenger å være selv om det er mulig. Om man setter inn et friskt menneskegen der det er ett sykt gen, har man ikke satt inn fremmede gener, og det er derfor ikke GMO slik mange frykter.
Takk til årets vinnere for deres viktige forskning. Vi kan håpe at fremtiden vil bringe mye nyttig bruk av både CRISPR, forståelsen av hvordan universets livssyklus fungerer, og hvordan vi hører. Inntil videre er det på sin plass å gratulere alle vinnerne på det varmeste, og takke for deres viktige bidrag til å forstå vår komplekse verden.
Carina Marie Rose studerer b
Carina Marie Rose studerer biologi ved UiO og har nettopp begynt på en mastergrad i systematisering av mikroalger. Blogger fast for Skepchik Norge.
