Tekst: Jens Martin Hartvedt Arvesen | Foto: Inés Belli
Kan du fortelle kort hva drag er?
Tradisjonelt har det vært to former for drag, drag queen og drag king. Definisjonen på både king og queen har vært «personer som kler seg ut som motsatt kjønn for å underholde».
Drag har de siste årene blitt popularisert gjennom RuPaul’s Drag Race, en amerikansk realityserie hvor menn konkurrerer om å være den beste drag queenen. Drag har nå blitt løftet ut av undergrunnsmiljøet, og både cis- og transkvinner har nå begynt å gjøre drag queen-uttrykk på lik linje som menn. Det har også vært kvinner som har gjort drag queen tidligere, men da het det «faux queen», «bio-queen» eller «hyper queen» på grunn av det hyper feminine.
I dagens kontekst vil en definisjon som «drag er en opptreden av et midlertidig kjønnsuttrykk som er i opposisjon mot kjønnsnormer» være riktigere. Dette vil, så langt jeg klarer å tenke, inkludere alle som driver med drag og ekskludere alle som ikke driver med drag.
Kan du si litt mer om hva du mener med denne definisjonen?
En opptreden kan jo være så mangt. Så lenge det er tiltenkt at noen skal se uttrykket, enten i performative eller sosiale sammenhenger, vil jeg si at det er en opptreden.
Det må også være midlertidig. Det vil si at du går inn i det, opptrer, og så går ut av det når du er ferdig. Hvis du endrer uttrykket ditt permanent, eller hvis uttrykket er hvordan du velger å presentere deg selv i din hverdag – hver dag – slutter det å være drag. Du kan gjøre drag i din hverdag, men drag er ikke hverdagslig. En transformasjon er nødvendig før du er i drag. En transformasjon fra ditt hverdags-jeg til ditt alter-ego. Det må også være en drastisk endring i uttrykk. Du kan ikke bare ta på deg litt mascara og lipgloss. Selvfølgelig, det er subjektivt hva som er en drastisk endring. Det er noe av det som gjør drag så spennende.
Så har du kjønnsuttrykket. Kjønnsuttrykket er selve fundamentet for drag. Drag baserer seg på en forståelse av kjønn som sosialt konstruert. Samfunnet vårt har en begrensende binær tankegang når det gjelder kjønn. Drag er med på å utvide referansebiblioteket vårt når det kommer til kjønnsuttrykk.
Hvorfor begynte du med drag?
På mange måter har jeg egentlig alltid drevet litt med drag. Det første stedet jeg opplevde å bli plassert inn i en bås jeg ikke ønsket å være i, eller passet inn i, var da jeg begynte på Bachelor i Jazzdans. Jeg følte meg dratt imellom det feminine og maskuline fordi det var forventet at jeg skulle innta tradisjonelle mannlige roller i dansen. Det vokste frem en motstand mot den tradisjonelle mannlige rollen og det vokste frem et behov for å utforske tradisjonelle kvinnelige uttrykk. Jeg tror drag var det eneste stedet jeg kunne utforske de kjønnsuttrykkene jeg ville i mitt eget tempo på den tiden i livet mitt. Jeg var inspirert av norske draggrupper som Queentastic, Trash Girls og DeLicious, men den utløsende faktoren var uten tvil RuPaul’s Drag Race.
Har du noen gang møtt på utfordringer i din dragkarriere?
Det kommer an på hva slags utfordringer du snakker om. Mener du utfordringer i møte med andre folk eller kunstneriske utfordringer?
Jeg tenkte egentlig på utfordringer i møte med folk. Det er jo standardspørsmålet som alle lurer på i alle intervjuer.
Det har forløpt problemfritt. Vi har fått mange oppdrag og fått lov til å gjøre masse drag og det er ingen som har sagt noe stygt. Jeg føler at vi blir møtt med respekt. Vi er så heldige at vi er involvert i verdens beste dragmiljø her i Oslo, hvor vi jobber med å arrangere show og utforske tradisjonen.
Det er kanskje mer interessant å høre om du har møtt på noen utfordringer i ditt møte med dragkunsten?
Den første utfordringen jeg støtte på var «hvordan se mest mulig feminin ut?». Jeg var veldig opptatt av å utforske superfeminine skikkelser, for eksempel fascinerte den kvinnelige danseren meg veldig. I starten var jeg veldig investert i den «fishy» stilen. Det betyr at man ser veldig feminin ut, til den grad at man kan passere som kvinne. Ved hjelp av lys og skygge med sminke og silhuetter med kostyme og parykk klarte jeg etterhvert å manipulere uttrykket mitt til en ganske feminin skikkelse. Jeg var aldri helt fornøyd med det uttrykket og følte ikke at det var helt meg. Staffasjen var så begrensende at jeg ikke klarte å fullføre bevegelser. Som danser var det ganske demotiverende å føle at man ikke klarte å danse på scenen. I sosiale sammenhenger, for eksempel etter show, følte jeg heller ikke at jeg var meg selv. Jeg følte meg ikke flørtbar, noe som er ganske viktig for meg på fest.
Jeg begynte etter hvert å utforske androgyn drag, Problemstillingen ble da «hvordan fortsatt være meg selv når jeg er i drag?», «hvordan være hverken kvinne eller mann?» og «hvor går grensen mellom kvinne og mann?» Jeg kastet korsettet, BHen og parykken, og barberte håret. Dette var en utrolig frigjørende. Jeg var hverken bundet opp mot den mannlige eller den kvinnelige kjønnsuttrykk-tradisjonen. Dette uttrykket ble forløst våren 2017 da jeg grodde bart. På dette tidspunktet byttet jeg også dragnavn fra Cassie Bradshaw til Cassie Brødskive for å reflektere mitt nye draguttrykk.
Nå har du jo kasta alt det feminine og grodd bart. Hvorfor driver du med fremdeles drag?
Jeg har jo fremdeles høye hæler, sminke og kostyme. Av og til bruker jeg også parykk. Dette kjønnsuttrykket er annerledes enn min hverdag, men jeg balanserer nok på en knivsegg av hva som kan defineres som drag. Sminken varierer mellom ytterpunktene mye og lite, maskulint og feminint, overdrevet og subtilt, skjønt og stygt. Kostymet mitt varierer også veldig. Jeg kan ha feminine eller maskuline silhuetter. De høye hælene er kanskje det som er mest gjennomgående. Jeg bruker av og til flate sko, men da har jeg gjerne manneuttrykk eller trenger en pause fra hælene.
Manneuttrykket kan også være en form for drag, men det er ikke så mange som driver med det. Det føles fort mindre som drag. Det kan ha noe med at det er maskuline tradisjonelt er sett som «det nøytrale», så det er vanskeligere å kle seg ut som en mann. Når man kler seg ut som en kvinne er det så mange grep man kan ta for å «pynte seg». Det kan hende at transformasjonen min til mann ikke blir signifikant nok for meg til at det skal kunne regnes som drag. Eller kanskje jeg fremdeles ikke er helt komfortabel med mannlige kjønnsroller og stereotyper.
Men er du en drag queen eller en drag king?
Jeg vil helst bruke uttrykk som «ikke-konforme kjønnsuttrykk», «ikke-binær» og «flytende kjønnsuttrykk» om min drag, men kall meg hva du vil. Det er looken som har vært det viktigste for meg de siste fem årene.
Nå som du har utforsket uttrykket i fem år, hva blir det neste?
Jeg er nok ikke så interessert i selve dragstylingen for tiden. Det er en viktig ferdighet å ha, men jeg har mer lyst til å jobbe med mer altoppslukende opplevelser som går utover kostyme og kjønnsroller og kjønnsuttrykk. For eksempel via lys.
Ellers har jeg lyst til å skrive om drag, slik som jeg gjør nå. Jeg har mange ideer til ting jeg kan skrive om som jeg ikke har funnet andre steder. Dette tror jeg er viktig for å kartlegge en tydelig dragtradisjon som man kan reagere og bygge videre på. For eksempel har vi Norge en sterk scenisk dragtradisjon med noen unike idealer og former for virtuositet. Raske kostymeskift, karakterskifter og korrekte imitasjoner av kjente kvinner i medleyformatet.
Et forsøk på å kartlegge dragtradisjonen og reagere på den, har vært å arrangere showkonseptet «Draglaboratoriet». Konseptet ble startet opp våren 2015 og målet er å gi oss kjennskap til tradisjonen, tenke på -, utforske begrensninger til – og å utvide potensialet til drag. Den gang tok jeg for meg lipsync (miming), humor, kostyme, dans og tid. Jeg vil at Draglaboratoriet skal være noe annet enn underholdning på et vorspiel. I november hadde vi nytt arrangement med tema Good Girl Gone Bad. Der utforsker vi et mye brukt narrativ i drag, og undersøker om drag er en måte å bryte med den flinke piken inne i oss selv. Jeg ønsker å fortsette å arrangere Draglaboratoriet og bruke dette som en plattform for dragartister i Norge for å utforske dragkunsten, og for å utforske produsentrollen.
Har du noen inspirasjonskilder?
Jeg er selvfølgelig inspirert av lokale legender som Great Garlic Girls og Queentastic, og Emanuel Waal Hem og Geir Ove Bredesen som hjalp meg mye i startfasen. Kollegaer som fortsetter å inspirere meg er Remi Johansen Hovda og Katinka Steensgaard i Princessilicious.
Hva hvis man vil begynne med drag? Hva gjør man da?
Spørre om hjelp, melde deg på Open Drag Stage her i Oslo og vær fryktløs. Gjør først, tenk etterpå. Drag er virkelig et sted hvor du kan være så skamløs du bare vil.
