Tekst: Mikkel Ihle Tande
I løpet av de siste tiårene har befolkningssammensetningen i Europa endret seg radikalt. Majoritetsbefolkningens andel i Norge har fra 1963 til 2016 sunket fra 99,9 prosent til 75 prosent. I London er nå såkalte «hvite, britiske» innbyggere i mindretall. Slike observasjoner dreier seg om hudfarge og er sånn sett lite interessante. Mer interessant er det å spørre seg hva annet som er endret i Europa etter at landene gradvis har beveget seg fra nasjonalstater til multikulturelle samfunn. Det er ikke innvandring generelt som har skapt de største kontroversene i Europa, men spesifikt innvandring fra land med muslimsk majoritetsbefolkning. For å forstå hvorfor, må man se på verdiene som finnes i samfunnene
der Islam dominerer, og man må undersøke konsekvensene av at disse verdiene øker i omfang i Europa. En diskusjon om verdier og normer kan fort bli overveldende. Derfor fokuseres det her på tre av de viktigste, liberale verdiene vi har lært oss å sette pris på i Europa, nemlig ytringsfrihet, likestilling og seksuelle minoriteters rettigheter.
Menneskerettigheter og sharialov
En av de sentrale teoriene Terje Tvedt omtaler i sin bok Det internasjonale gjennombruddet, er at troen på menneskerettighetene har tatt over som de europeiske elitenes ledende ideologi, i takt med kristendommens synkende innflytelse. Men det er slett ikke alle land som ønsker at menneskerettighetene skal være verdenssamfunnets høyeste ideal. Organisasjonen for islamsk samarbeid, som med sine 57 medlemsland er den nest største mellomstatlige organisasjonen i verden, etter FN, slår fast at den muslimske verden holder sharia-lovene høyere enn menneskerettighetene. Dette kommer fram i den såkalte Kairo-erklæringen fra 1990, som også proklamerer verdens muslimer som moralsk overlegne, på bakgrunn av deres religion. Vi snakker her om et lovverk som bl.a. inkluderer dødsstraff for frafall fra Islam og steining av utro kvinner. Det er viktig å understreke at langt fra alle muslimer synes innføringen av sharia er en god idé. Mange forskere skiller mellom religionen Islam og islamisme. Islamisme er en retning innenfor Islam, der tilhengerne ønsker en totalitær stat, som skal håndheve sharia. Alt dette kan man finne støtte for i koranen, på samme måte som en fundamentalistisk kristen kan finne støtte for kvinnediskriminering i bibelen. Så hva mener europeiske muslimer?
Tall som skremmer
I en ICM-undersøkelse fra 2016 svarte 52 prosent av muslimer i Storbritannia at homofili burde være ulovlig. I en undersøkelse fra Capacent i 2009 mente 56 prosent av danske muslimer at det burde være forbudt med religionskritikk, og 66 prosent mente ytrings- friheten burde innskrenkes. At Europeiske muslimer har slike holdninger er skremmende. Dessverre reflekterer dette vanlige holdninger i land muslimske majoritet. Ifølge det politisk uavhengige forskningssenteret Pew Research ønsker hele 99 prosent av muslimer i Afghanistan å innføre sharia som offisiell lov. Tilsva- rende tall er 91 prosent i Irak og 84 prosent i Pakistan. Tallene er fra 2017. Hva er det som gjør at så mange muslimer i Danmark vil innskrenke ytringsfriheten? At predikantene i moskéene ofte har sin utdannelse fra land der ytringsfriheten ikke eksiterer spiller trolig inn. I «Det internasjonale gjennombruddet» omtaler Tvedt den såkalte «fredskonferansen» fra 2013, arrangert av det islamske nettverk i Norge. Her spurte organisasjonens leder, Fahad Quereshi, en sal på 1500 unge menn hvem som var enige i at utro kvinner skal steines. Nær samtlige av deltagerne rakk opp hånda. På samme måte som liberale Europeere ønsker å bekjempe totali- tære holdninger i andre miljøer, er det nødvendig å fordømme og kjempe mot tilsvarende holdninger også i muslimske miljøer. Et virkemiddel kan for eksempel være en form for statlig styring av hvilke utenlandske predikanter som får anledning til å komme til Norge og spre sitt budskap.
Assimilering i praksis
Dessverre er det ikke en liten minoritet av verdens muslimer som har holdninger som kan beskrives som radikale i en Europeisk kontekst. Hvordan det vil gå med et samfunn der store deler av befolkningen har totalt ulike normer og verdier er svært usikkert. Derfor mener enkelte at verdimessig assimilering av innvandrere bør være et tydelig og uttalt politisk mål. Så langt er det ikke mange utenfor Fremskrittspartiet eller de alternative mediene som sier det så tydelig, men flertallet krever allerede slikt av våre nye landsmenn. Et eksempel er håndhilsingsdebatten som gikk som en farsott i sommer. Selvsagt skal innvandrere behandle menn og kvinner med lik respekt, uansett hva de dominerende verdiene i innvandrerens hjemland er, mente de fleste nordmenn. Dette er et eksempel på at troen på likestillingen overgikk aksepten for religiøse dogmer. Slike diskusjoner kommer vi til å måtte ta i økende grad, i takt med at samfunnet blir mer multikulturelt.
I 2010 sa Angela Merkel, en av politikerne som har støttet sterkest opp under de siste tiårenes masseinnvandring, at multi- kulturalismen i Europa hadde «feilet fullstendig». Merkel hevder at de europeiske landene som har hatt høy innvandring har mislykkes i å unngå dannelsen av parallellsamfunn, der innvandrerne lever akkurat som i landene de kommer fra. Dermed får islamistiske idéer gode vekstvilkår, fordi innbyggerne i svært liten grad eksponeres for majoritetsbefolkningens verdier. Det er problematisk at befolkningen i disse parallellsamfunnene øker svært raskt.
En tabubelagt debatt
Å påpeke problematiske holdninger i innvandrermiljøer er fortsatt svært tabubelagt i Europa. Det er likevel viktig å huske at Europa besitter sine liberale verdier på grunn av at ytringsfriheten har muliggjort kritikk av problematiske og uønskede holdninger i vår egen kultur, i så vel religiøse som politiske miljøer. Etter utgivelsen av boken Det internasjonale gjennombruddet ble Tvedt koblet til nazistisk tankegods av to ulike skribenter i Morgenbladet. Neder- landske Pim Fortuyn, en homofil sosiologiprofessor som var livreddd fremveksten av islamisme i sitt hjemland, ble på kort tid en av de mest suksessfulle politikere i nyere europeisk historie. Men det kostet ham dyrt. I løpet av valgkampen i 2002 ble han hyppig kalt rasist i mediene, og like før hans tre måneder gamle parti vant valget, ble han drept av en venstreekstrem aktivist. Selv lovens lange arm, får brent seg. Politiet i England har unnlatt å etterforske en rekke æresdrap, og organiserte voldtekter av flere tusen jenter, alt utført i parallellsamfunn, i frykt for å bli kalt rasister, dokumenterer Douglas Murray i sin bok Europas underlige død. I tillegg kommer trusselen fra islamske terrorister.
Veien videre
For at de Europeiske samfunnene skal beholde sin liberale identitet er det viktig å jobbe konkret mot framveksten av totalitære religiøse ideologier og parallellsamfunn som muliggjør disses vekst. Det er viktig å innse at det finnes samfunn i Europa der svært mange av innbyggerne ikke ønsker ytringsfrihet eller like rettigheter for alle kjønn og seksuelle minoriteter, og stigmaet som hefter ved det å kritisere disse idéene, er noe vi alle bør kunne enes om å kjempe mot. Liberale europeere har de siste 100 årene kjempet mot autoritære idéer i kristendommen, kapitalismen og sosialismen. Det er ingen grunn til at vi ikke skal ta den samme kampen mot problematiske holdninger i Islam.
