Tekst: Helene Grannes & Kristin Stenger Rosnes | Illustrasjon: Erlend Peder Kvam
Vi bruker mye tid og penger på å spise så naturlig som mulig, helst uten e-stoffer. Stadig kommer det nye matvarer i butikkene som markedsføres som helt fri for disse stoffene, som på bestilling fra det norske folk. Faktisk frykter nordmenn e-stoffer mer enn tungmetaller, viser en undersøkelse utført av Forskningsrådet i 2016. Undersøkelsen antyder også at selv om befolkningen stoler på helsemyndighetene, er det bloggere og tv-kokker som får mest oppmerksomhet. Det er deres meninger om mat som blir allemannseie. Men, er e-stoffene egentlig så farlige?
Naturlig versus kunstig
En av hovedårsakene til at mange er skeptiske til e-stoffer er fordi mange antar at de er kunstige stoffer. Svært mange av e-stoffene er helt naturlige stoffer, som vitamin C (E300) og sitronsyre (E330). Ofte blir naturlige stoffer kunstig fremstilt i laboratorium. Et eksempel på dette er insulin som brukes ved diabetes.
Mange stoffer produseres naturlig i planter, dyr eller andre organismer. Disse virkestoffene er de samme om det kommer fra en bakterie eller et laboratorium. Med andre ord: så lenge det er snakk om det samme stoffet, vil stoffet uansett ha lik effekt på kroppen.
Det er heller ikke slik at alt som er naturlig er sunt for oss og alt som er kunstig er giftig. Blåsyre finner man naturlig hos noen insekter. Dette er et ekstremt giftig stoff for oss mennesker, som produseres for at insektene skal tåle kuldegrader der de lever. Går du en tur i skogen kan du også møte på flere dødelige sopper og planter som vokser på bakken helt naturlig.
Gjør maten din bedre
E-stoffer er det samme som det vi kaller for tilsetningsstoffer. Når et tilsetningsstoff har fått en E med et tall bak, betyr det at stoffet er grundig testet av en europeisk komite for mattrygghet, kalt EFSA. Da er stoffet tillatt i matproduksjon under fastsatte mengder. Kort sagt har e-stoffene fått et «godkjent-stempel» av EU.
E-stoffene tilsettes mat for å bedre holdbarhet, søtsmak uten kalorier eller for å få en bestemt konsistens eller farge. Hvordan maten ser ut er en viktig del av måltidsopplevelsen og farging av mat kan gjøre den mer appetittlig. Eksempler på stoffer som bedrer holdbarheten er varianter av sorbat (E200) og benzosyre (E210). Disse hindrer vekst av sopp og bakterier og brukes blant annet i fiskeprodukter som kaviar og sursild. Dermed holder de disse produktene «friske» til vi har fått spist de opp. I naturen finner vi dem i ulike bær, som tyttebær, rognebær og molter.
Elsk e-stoffene
Sunn fornuft rundt det vi putter i munnen er ikke dumt å ha, og jo kortere ingrediensliste, jo lettere er det å vite hva du egentlig spiser. Men, det er unødvendig å være overdrevent skeptisk til e-stoffer. Helsemyndighetene jobber konstant med å teste innhold og mengde e-stoffer for å passe på at det du spiser er trygt. Så neste gang du oppdager at maten din er tilsatt et e-stoff kan du ta det helt med ro og nyte maten.
