Tekst: Carina Rose | Bilde: CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php? curid=36241
Flueblom er en slekt av orkidéer som etterlikner insekter de vil bestøves av, såkalt pouyannes mimikry. For oss mennesker likner de ikke så alt for mye på insektet de prøver å etterlikne, men heldigvis har veps og bier en ganske annen måte å se verden på. De ser heller spesifikke farger og mønstre veldig sterkt. To ting som for oss ser ulike ut kan for en bie være nesten umulig å skille.
Blomstene har utviklet dette utseendet over tid for å lure hanndyr om våren, før hunnene har klekket. Hannene vil prøve å parre seg med blomsten, såkalt pseudokopulasjon, og kroppene dekkes av pollen. Siden hannene ikke er tilfredsstilt etter å ha prøvd å parre seg med en blomst går den videre til neste blomst, og deretter neste, og neste, i håp om at denne gangen er det en ekte hunn. Det er slik de sprer pollenet videre.
En av artene i slekta, Ophrys apifera, som er avbildet her, kalles for bieorkidéen. Den prøver med lukt og et vagt liknende utseende å etterlikne noen hårete bier med lange følehorn, kalt langhornsbier.
De fleste steder hvor orkidéen vokser finnes desverre ikke bien lengre. Bieorkidéen vokser både i Europa, nordafrika og midtøsten, men det er kun i Middelhavsområdet bien fortsatt eksisterer. Derfor har blomsten, som den eneste i sin slekt, begynt nesten utelukkende med selvpollinering.
Selvpollinering er en fin mulighet for å unngå utryddelse, men over tid er det sjeldent å foretrekke. For å kunne tilpasse seg er det viktig å kunne blande gener med andre planter, slik at de beste egenskapene og tilpasningene i begge kan klare seg videre. Hvis for eksempel klimaet endrer seg kan kun de plantene som klarer å tilpasse seg de nye omgivelsene overleve. De som har stått trygt i mange hundre år, men som ikke klarer å tilpasse seg, vil dø bort.
Orkidéen har så langt, på tross av ulempene ved selvpollinering, klart seg. Den står fortsatt der, helt alene, men vil likevel, kanskje så lenge den eksisterer, bære med seg minnet om sine tidligere bievenner, i form av en nydelig, fargerik blomst.
