Tekst: Harald Lansgslet Kavli og Sverre Hertzberg | Foto: Wikipedia
Stoisismen var en filosofiskole som ble grunnlagt av Zenon av Kition. Skolen var aktiv fra om lag 300 f.Kr. til 200 e.Kr. Stoikerne delte filosofien i tre deler: fysikk, som overlapper mer med hva vi i dag ville kalle metafysikk, logikk, som i tillegg til formallogikk også blant annet omhandler hva vi i dag ville kalle for epistemologi, og etikk. Sistnevnte er kanskje det skolen har blitt mest kjent for i nyere tid, særlig ettersom det har vært den idéhistoriske inspirasjonskilden til kognitiv adferdsterapi, en form for psykoterapi som tar utgangspunkt i å endre pasientens tankemønster for å behandle psykiske lidelser. Stoisismen har også blitt en type livsfilosofi som har blitt svært populær, selv utenfor fagfilosofien. Denne interessen kommer blant annet til uttrykk gjennom de årlige konferansene «Stoicon» og «Stoicweek». Førstnevnte er en konferanse ment for både fagfilosofer og vanlige dødelige, og sistnevnte er et arrangement hvor folk leser tekster av og om stoikerne, og forsøker å utføre noen konkrete øvelser inspirert av tekstene.
For stoikerne holdt det ikke med en ren teoretisk innsikt, filosofien måtte internaliseres, og de skapte flere konkrete øvelser for dette formålet. I denne teksten ønsker vi å sette fokus på én av disse øvelsene, Epiktets kontrolldikotomi. Denne øvelsens formål er å hjelpe oss å fokusere på de tingene som er under vår kontroll, som på gresk kalles eph’hemin, og kommer trolig klarest til uttrykk hos Epiktet. Epiktet skrev ingenting selv, men en av hans elever, Arrianos, skrev ned noen forelesningsnotater som senere ble sirkulert, kopiert og spredt rundt til diverse filosofiinteresserte i Romerriket. Det er også et mindre verk med sitater av Epiktet kalt Encheiridion, som betyr «håndbok». Sistnevnte verk begynner med følgende påstand:
Det er ting som er under vår kontroll, og ting som ikke er det. Under vår kontroll er dommer, impulser, begjær og aversjoner, kort sagt, det som er vårt eget verk. De tingene som ikke er under vår kontroll, er ting som kroppen vår, eiendom, hva andre mener om oss, hvilke embeter vi får, kort sagt, alt som ikke er vårt eget verk. (Ench, 1.1-2, Oversatt av Harald)
I dette avsnittet ser vi et klart skille mellom hva vi faktisk kan og ikke kan kontrollere. Dette skillet sees på som et av de grunnleggende prinsippene i Stoisismen. Tanken er at vi burde slutte å bekymre oss over de tingene som er utenfor vår kontroll og heller fokusere på de tingene i livet vi faktisk kan gjøre noe med. Intuitivt virker dette rimelig, men vi kan nok alle anerkjenne at vi ikke alltid klarer å leve opp til dette idealet. Når bussen er forsinket, er det lett å føle irritasjon. Ifølge Epiktet er denne irritasjonen irrasjonell, ettersom opphavet til situasjonen er utenfor vår kontroll; vi kan ikke kontrollere trafikken i sentrum som forårsaket forsinkelsen. Men det vi kan kontrollere, ifølge stoikerne, er hvordan vi reagerer på situasjonen. Faktumet er at bussen er forsinket, og hvis man lar dette gå inn på seg, vil man både komme for sent og være irritert. Som student kan man for eksempel kontrollere hvor mye innsats man velger å legge i et fag, men selve resultatet er åpenbart utenfor ens kontroll. Det er derfor også irrasjonelt å bli lei seg hvis man ikke får karakteren man ønsket seg, så lenge du er fornøyd med din egen innsats.
Slike hverdagslige situasjoner som skole og kollektivtrafikk kan belyse denne distinksjonen, men for mange vil den være vanskeligere å akseptere hvis man trekker inn mer alvorlige og tragiske hendelser. Mange vil nok tenke at hvis en god venn dør, vil det være helt naturlig å sørge over dette, til tross for at vennens dødsfall var forårsaket av noe som var helt utenfor din kontroll. Mange vil nok trolig også slite litt med å gå med på den andre delen av påstanden, at vi ikke har kontroll over ting som for eksempel vår egen kropp. Dersom vi trener og spiser sunt, vil vi som regel forbli friske mennesker med velfungerende kropper. Vi ønsker å svare kort på disse to innvendingene. For å ta den siste innvendingen først; Epiktet prater antageligvis om hva som er og ikke er under vår totale kontroll. Selv en person som lever så sunt som det går an å leve, kan være bærer av en eller annen genfeil som gjør at han dør i forholdsvis ung alder. Han kan også være uheldig og få en takstein i hodet mens han er ute og jogger. Selv om vi kan øve en viss innflytelse på sannsynligheten for at noe skjer med kroppen vår, kan vi ikke garantere at et utfall faktisk skjer.
Den første innvendingen er mer krevende å svare på, og for å gjøre det på en fullgod måte må vi nok bruke langt mer plass enn det vi har til rådighet. Vi vil imidlertid gjerne hinte i retning av et par momenter som trolig bør med i et fullgodt svar. Det stoiske idealmennesket er ikke et menneske som er helt og holdent kaldt og upåvirket i møte med både fysiske prøvelser og følelsesmessige prøvelser, som tap av nære venner og familiemedlemmer. Forskjellen er heller at det stoiske idealmennesket vil håndtere smerten og sorgen på en annen måte, han eller hun vil bære den uten å knekkes. Og selv om vi ikke kan hindre at smerte oppstår, for eksempel som følge av et dødsfall i nær familie, vil Epiktet hevde at vi kan kontrollere hvordan vi forholder oss til smerten og sorgen og hvordan vi lar de vonde hendelsene påvirke oss i resten av livet.
Vi har nå bare så vidt skrapet i overflaten på et større filosofisk system, som har mange fasetter og teorier om det meste. Vi håper at vi har klart å pirre lesernes interesse for den stoiske filosofien og gitt inspirasjon til videre lesing.
