Tekst: Ingeborg Grindheim Slinde | Foto: Film fra Sør
Film fra Sør: Colombia in My Arms
Regi: Jenni Kivistö, Jussi Rastas
Språk: Spansk, engelsk
Sjanger: Dokumentar
Produksjonsår: 2020
Produksjonsland: Finland, Danmark og Frankrike
Norge liker å se på seg selv som et fredsland. Vi er der freden skjer. En av fredsdådene vi kan skrive på listen, er tilrettelegging av forhandlinger mellom den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen. I 2016 munnet forhandlingene ut i en fredsavtale mellom de to partene etter over et halvt århundre i borgerkrig med hundretusenvis drept og millioner på flukt. Colombia in My Arms viser imidlertid at fred ikke automatisk følger en fredsavtale.
Fredsavtalen er signert, men hva nå? Colombia in My Arms handler om tiden etter fredsavtalen, hvor vidløftige avtaler skal bli reelle endringer. Som en del av fredsavtalen har FARC-geriljaen lagt ned våpnene og dannet et parti, nå kalt Fuerza Alternativa Revolucionaria del Comun (Felles alternative revolusjonære styrker), fremdeles forkortet til FARC. Fra nå av skal våpnene være ord og nye FARC skal stille til valg i kongressen. Likevel synes freden å være langt unna. Mens FARC øyner mulighet for regjeringsmakt, er det liten tillit til «bandittene» FARC og fredsavtalen blant eliten og parlamentet. Dokumentaren viser et kaotisk Colombia med store sosiale forskjeller, liten tillit mellom innbyggerne og makt sentrert i få hender.
Avstanden er stor mellom den colombianske eliten i herskapsvillaer og bøndene i jungelen som er tvunget til å dyrke kokaplanter i fattigdom. Likevel drømmer alle om et bedre og fredeligere Colombia. De ulike gruppene har imidlertid vidt forskjellige syn på hva et bedre Colombia er. Den politiske konflikten er forankret i polariserende varianter av kapitalisme og sosialisme, hvor det ikke ser ut til finnes felles grunn eller forståelse mellom partene. På den ene siden har man høyrefløyen som holder fast på det kapitalistiske systemet, hvor en er ens egen lykkes smed: Noen velger å bli rike, andre klarer seg med mindre, mener de. FARC er på den andre siden kritisk til et slikt system. De ønsker endring og fremmer heller idealer om sosial likhet- og inkludering som et alternativ til dagens styresett. Det kan imidlertid virke som om FARC sliter med å nå ut til befolkningen med idealene og visjonene sine for Colombia. Det skinner også igjen i valgresultatene fra parlamentsvalget, som på mange måter er dokumentarens klimaks. Her får FARC endelig svar på hvilken fremtid befolkningen ønsker for Colombia og FARCs plass i denne fremtiden.
Dokumentaren tar oss med til den høyrevridde fløyen i regjering og den spanskættede eliten i storbyene på den ene siden, og FARC og kokabøndene i jungelen på den andre. Intervjuer driver filmen fremover, tidvis som stemmer i bakgrunnen mens kameraet glir rolig over hverdagslige hendelser. Filmen er vakkert bygget opp med stillbilder og fokus på detaljer, eksempelvis en hånd, et gevær eller et uttrykksfylt ansikt. Det skaper en sakte, nesten seig, dramaturgi som underbygger konfliktens langtekkelighet og stillhet. Bakgrunnslyden, som veksler mellom stille kontentum og forsiktig musikk som står i kontrast til bylivets larm med demonstrasjoner og gateliv. Bakgrunnslyden forsterker inntrykket av konfliktens seighet og mangfoldighet.
Gjennom de ulike stemmene fra varierende ståsted og utgangspunkt som blir intervjuet, får vi et nyansert innblikk i spenningene innad i landet. Motsetningene mellom ulike virkelighetsforståelser blir for eksempel tydelig når regjeringen, med militæret i spissen og støtte fra USA, stolt bestemmer seg for å aktivt bekjempe kokaindustrien som et ledd i arbeidet med fredsavtalen. I kjølvannet av avtalen og FARCs innlevering av våpen får regjeringen friere spillerom i møte med kokaindustrien. Tidligere ble nemlig kokabøndene beskyttet av FARC siden de finansierte geriljavirksomhet en sin gjennom kokaindustrien. Når våpnene er færre, møter regjeringen naturlig nok mindre motstand. Samtidig tar den brutale bekjempelsen av kokaindustrien bort livsgrunnlaget fra fattige kokabønder uten å gi bøndene muligheten til å tjene til livets opphold på en annen måte.
Colombia in My Arms er en ambisiøs dokumentar som drar publikum gjennom landets problemer og utfordringer på bare 90 minutter. Regissørene Jenni Kivistö og Jussi Rastas har god kjennskap til Colombia, noe som skinner gjennom i filmen. Borgerkrigen i Colombia er lang og sammensatt med røtter tilbake til kolonitiden. Likevel klarer dokumentaren å belyse konflikten fra ulike sider uten å moralisere eller ta parti. Filmen viser hvor komplisert det er å skape fred i et land med enorme motsetninger, og at en fredsavtale har liten verdi dersom den sosioøkonomiske situasjonen ikke endrer seg for grasrota.
