Tekst: Christopher Viken
Davaj på moja skip tsjai drikkom, mangoli år njet tvoja smotrom. For 150 år siden kunne en gjensynsglede mellom en norsk og en russisk handelsmann høres slik ut. Oversatt til norsk betyr dette «Kom om bord på mitt skip og drikk te, jeg har ikke sett deg på mange år». Språket de snakket var en blanding av norsk og russisk. Dette ble kalt russenorsk, og oppstod i nord som et handelsspråk. I en tid der den politiske avstanden mellom Russland og Norge blir stadig større, er det interessant å se tilbake på en tid der samarbeidet med nabolandene var så tett at et handelsspråk som russenorsk kunne oppstå.
Moja-på-tvoja-språket
Russisk har ikke språklyden /h/ og erstatter derfor denne språklyden med /g/. På russisk sier man nemlig Garry Potter og gamburger.
Russenorsk er et eksempel på et såkalt pidginspråk. Et pidginspråk oppstår når to folkegrupper med svært ulike språk møtes. Det starter gjerne med at språkbrukerne lærer seg et knippe ord på motpartens språk, gjerne i kombinasjon med kroppsspråk og mimikk. Etter hvert vil det krystallisere seg til å bli et pidginspråk som brukes til bestemte formål. I dette tilfellet var språket stort sett begrenset til handel. Man regner med at ingen hadde russenorsk som morsmål eller brukte det som dagligspråk. Når man ville signalisere at man snakket språket, sa man gjerne «moja på tvoja», eller «meg til deg», og russenorsk ble derfor kalt moja-på-tvoja-språket på folkemunne.
Målet med russenorsk var å komme over språkbarrieren. Det var viktigere å kunne kommunisere enn å oppnå grammatisk korrekthet. For eksempel var grammatisk kjønn og kasus utelatt i russenorsk, og preposisjoner og verb er forenklet. På russenorsk sa man “gaf” for “hav”. Dette kommer av det norske ordet hav, men russisk har ikke språklyden /h/ og erstatter derfor denne språklyden med /g/. På russisk sier man nemlig Garry Potter og gamburger for de engelske lånordene Harry Potter og hamburger. Det gikk også den andre veien. Nordmennene erstattet den russiske harkelyden /x/ med /k/. Fra russisk hentet man inn ordene xleb og muxa. Dette ble til klæba (brød) og mokka (mel) på russenorsk.
Det kan se ut til at russenorsk ble sett på som noe eget av samtidens mennesker. Wedel Jarlsberg, amtmannen av Finnmark, skrev i 1887: «Endnu tales i Finmarken et fjerde Sprog, sammensat af Norsk, Russisk, Hollandsk, Tysk, Finsk og maaske Kvænsk, man kunde kalde det Handelssproget; thi heraf betjener de Handlende sig for indbyrdes at gjøre sig forstaaelige; dog benyttes det kun naar Handel skal sluttes med Russer». Det kommer fram av sitatet at han mente det eksisterte fire språk i Nord-Norge: norsk, samisk, kvensk og russenorsk. Russenorsk ble ikke alltid sett på som et ekte språk, ei heller spart for syrlige omtaler, hvilket ikke er en uvanlig holdning overfor pidginspråk.
Pomorhandelen
Russenorsk var ikke opptatt av grammatisk kjønn når de ville uttrykke at fisken var dyr.
Hvordan oppstod språket russenorsk, og hvem var egentlig språkbrukerne? Oppi nord foregikk den såkalte pomorhandelen mellom nordmenn og russere fra 1500-tallet til 1917, og det var her språket ble til. Navnet «pomorhandelen» kommer av det russiske «pomor», som betyr «kystboer», og ble brukt om russerne langs kysten av Kvitsjøen i Russland. Dette området var kjent som Pomorje blant russerne. Pomorene var fiskere og bønder, og stort sett var de gammeltroende.
Handelen mellom pomorer og nordmenn tok seg for alvor opp i 1516, da Kristian II av Danmark-Norge og tsar Vasilij Ivanovitsj av Russland inngikk en handelsavtale. På slutten av 1500- og 1600-tallet lå handelsvirksomheten imidlertid nede på grunn av handelsrestriksjoner, men den tok seg opp igjen på 1700-tallet. Noe ulovlig handelsvirksomhet forekom selv om det å drive handel i smug kunne medføre strenge straffer. Pomorhandelen var stort sett en byttehandel og gikk hovedsakelig ut på at nordmennene byttet fisk mot mel fra russerne. Mens nordmennene manglet korn, trengte russerne fisk til den ortodokse fasteperioden. Det var særlig i sommermånedene de russiske kjøpmennene dro til Nord-Norge. Da trakk fisken ved Kvitsjøen seg mot havet, slik at det lønnet seg å handle fisk i Norge heller enn å trekke seg mot det farefulle åpne farvannet. Etter hvert utviklet russenorsk seg som et handelsspråk. Språket holdt seg stabilt gjennom flere århundrer uten å forandre seg nevneverdig, sannsynligvis fordi det bare ble brukt under handelen i sommermånedene.
Russenorsk forsvant på 1900-tallet. Da gikk pomorhandelen fra å være byttehandel til pengehandel, og det ble vanligere for nordmenn å lære seg russisk. Under første verdenskrig var det nedgang i handelsvirksomheten. Da den russiske revolusjon brøt ut i 1917, opphørte pomorhandelen fullstendig. Etter at all handelsforbindelse mellom Norge og Russland ble brutt, opphørte russenorsken som et handelsspråk, og dette markerte russenorskens død.
Russenorsk grammatikk
- I russenorsk blir bøyninger av verb etter subjekt og tid borte. Grammatisk kjønn er også utelatt. Både russisk og norsk har tre grammatiske kjønn, men språkbrukerne av russenorsk var ikke opptatt av grammatisk kjønn når de ville uttrykke at fisken var dyr.
- Russisk er et utpreget kasusspråk, men språkbrukerne droppet kasusen.
- Preposisjonen på erstattet preposisjoner som til og hos. Talerne av russenorsk kunne finne på å si «på Russlann reisom» for «Jeg skal reise til Russland»
- Mange verb sluttet på -om, som i betalom (betale), skaffom (spise), drikkom (drikke), smotrom (se) og kastom (kaste).
Christopher Viken (f. 1997), studerer master i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.
