Tekst: Ada Augusta Villanger Torp
Jeg skal bli birøkter,
slynge min egen honning, tappe den på glass,
gi i gave, for at livet skal holde seg søtt,
jeg skal ha to bikuber, og en hund,
kan hende jeg vil ha høner i hagen,
når prisene på butikken fortsetter å øke, kan jeg gi søstrene mine,
egg jeg har hentet selv,
huset jeg drømmer om skal være stort nok for meg,
og for gjester,
når noen kommer innom, skal jeg be til te, eller kaffe,
si jeg hadde tenkt til å ta meg en kopp uansett,
og når jeg tar dem med inn porten, forbi hønene mine,
skal de kommentere hvor flott epletreet mitt blomstrer og
lyden av bier i bedet hvor jeg har plantet lavendel,
solen skal være myk på himmelen, kjøkkenet mitt skal være lyst og gult og varmt,
det er klart at det er en ledig seng, om du vil bli, og at jeg har middag nok for to,
om ikke tre,
og verden er tung og hard,
men jeg så smeltevann langs veien i går,
og fant en sommerfugllarve, en rustvingespinner,
krypende i den hvite snøen, i fotavtrykkene våre fra døren,
kjente solen mot øynene og kinnene mine,
jeg har lært meg at dette er kjærlighet,
snøen mot fingrene mine,
hendene mine så røde og kalde,
vennene mine i dagens siste solstråler,
far som bruker emojier når han sender meldinger til meg,
hjerter og kyssefjes og gule blomster,
og mor som ringer meg med video, så vi får sett hverandres ansikt,
lillesøsteren min vil ha selskap mens hun baker brød,
jeg ser på hvordan hun piller klissete brøddeig av hendene,
hvordan hun viser meg hvor fin og smidig deigen ser ut,
og hun sier, ser det ikke bra ut, og jeg sier ikke,
jeg vil spise brød sammen med deg til dagen vi dør og jeg har lyst til å være søsteren din for alltid, og jeg tror jeg ble født for at du ikke skulle tilbringe ett eneste sekund i denne verdenen alene,
og husker du, da vi var små, hvordan vi spiste kveldsmat ved samme bord, og gikk for å legge oss på samme rom, og tok følge til skolen dagen etterpå?
jeg er fortsatt barnet ved bordet, jeg tar på brennesle uten å brenne meg,
og blåser løvetannønsker utover hele plenen,
jeg elsker verden,
selv når alt er vondt og jævlig, når alle snakker for høyt og går for fort,
velger jeg å leve godt,
holder jeg fast i deg, hardt,
for alt vil gå over,
ikke tenk for stort, ikke tenk for langt frem,
fremtiden din er nåtid, og dagen du lever i dag, er slik du lever livet ditt,
bruk det pene bestikket, gå med den kostbare ringen,
forsyn deg to ganger av maten, snakk høyt om hvor fascinerende du synes programmering er,
jeg vil vite hva du tenker, jeg vil sitte i solveggen med deg og høre på vinden,
vi lager oss et lite liv, et liv vi kan fylle fullt ut,
og vi setter ned farten.
Ada Augusta Villanger Torp (f. 1999) studerer bachelor i manus på Kristiania.
