Dikt av Marianne Hong Sanderud
Du må ikke sove, du må ikke glemme,
ekkoene bærer fortidens stemme.
Historien gjentar seg, slag etter slag,
i Gaza blir håpet smuldret til aske hver dag.
Ekkoet sprer seg fra land til land,
men lukkede øyne slukker ingen brann.
Hjelpen de ba om, den drukner i sand,
ekkoene svinner i vårt fredelige land.
En gang skrek vi høyt for frihet og rett,
nå går vi passivt forbi det vi har sett.
Historien gjentar sin grufulle sang,
mens verden forsvinner i taushetens fang.
I vår trygghet glemmer vi lett,
at deres smerte aldri blir sett,
men ekkoene hjemsøker natten, så sort.
Og minner oss på det vi (ikke) har gjort.
Så du må ikke sove, du må ikke glemme,
fortidens ekko, de bærer en stemme.
Gazas rop dør hen, blir ekko til slutt,
som hjemsøker oss når lyset er brutt.
Et varsel om smerte, om lidelse stor,
som ekko igjen i historiens spor.
