Tekst: Redaksjonen
Bilder: Privat
Det er når vi ser tilbake at vi oppdager alt vi har forlatt, og hvor mye vi kommer til å ha med oss videre. Her får du se redaksjonen slik den ville vært i 2016! Mye har skjedd, og likevel er det fortsatt noe kjent med oss et tiår etterpå. Det kan vi – redaksjon eller ei – ta med oss de neste ti og tjue årene.
Jens Christensen-Dreyer, temaredaktør
I 2016 hadde vi det klart for oss: 2026 skulle være året vi i guttegjengen brøt igjennom med gaming-imperiet vårt. Vi snakker spill- og datautvikling – et skikkelig, høyteknologisk gamingkollektiv. Likevel var det ei stemme i meg som ikke fattet 2026. Kom jeg til å nå så langt? Ti år til… var jo enda et liv. I det jeg skriver dette, står jeg tilbake med ett års skrivekunst ved Nansenskolen og i starten av en bachelorgrad i honours, psykologi.
Thora, ansvarlig redaktør
Svanesjøen! Pinnochio! Chicago! Jeg ville danse på scenen og i studio. I et lite år fulgte jeg dette sporet, ikke med tåspissko og tutu, men inne i den passe teknisk vanskelige og likevel avslappede samtidsdansen. Allerede mitt første vårsemester begynte jeg å snuse på Blindern. Filosofi, samfunnsøkonomi, marinbiologi eller idehistorie muligens? Jeg har mange enkeltemner i min portofølje. Hvis jeg hadde visst hvor mange interesser en uke gir tid til å dyrke når ikke brorparten av timene er låst i studio, ville jeg kanskje sluttet før.
Anne Stine, nettredaktør
I 2016 var jeg 15 år og kanskje litt vel realistisk i holdningen min til fremtiden. 2026 hadde jeg ingen tanker om. Valget om hvilken linje jeg skulle søke meg inn på på VGS føltes vanskelig nok. Jeg sto lenge mellom Musikk eller Medier og kommunikasjon, men i 2016 utviklet jeg en interesse for grafisk design. På en korpstur til Barcelona oppdaget jeg «Hyperactivitypography», en aktivitetsbok om typografi som grafisk design-studenter ved Westerdals i Oslo hadde laget. Hvor mye påvirkning denne hadde i seg selv kan jeg ikke si, men jeg endte faktisk opp med å gå Medier og kommunikasjon på videregående, og ta en bachelorgrad i Art Direction ved Westerdals. De siste to årene har jeg vært nettredaktør i Argument mens jeg tar mastergrad i min andre interesse, nordisk språkvitenskap, ved UiO. Så 2016 ble et ganske formativt år.
Ann Kristin, kulturredaktør
I 2016 tenkte elleve år gamle meg at å være 13 basically betydde å være voksen. Å være 21 var eldgammelt. Jeg hadde begynt på Kulturskolen sin skriveskole, og så vel for meg å være en verdensberømt forfatter/skuespiller/popstjerne/modell som dro på turné og var med på Lindmo. Jeg er jo ikke helt på det nivået (enda), men tror Ann Kristin fra 2016 hadde vært ganske fornøyd med hva jeg holder på med.
Karen Bohne Friberg, naturvitenskapsredaktør
I 2016 var ti år frem i tid en evighet til, og ikke noe jeg husker å ha i tankene som 13 år gammel. I likhet med nå, lot jeg meg fascinere over hva som preget trendbildet, men med kanskje en noe større tilbøyelighet til å la meg påvirke. “Musical.ly” var altoppslukende, “Closer” av The Chainsmokers og Halsy spilte på repeat, og jeg så på sminkevideoer på YouTube etter skolen. Hun hadde antakeligvis blitt litt skuffet om hun visste at matt leppestift, Anastasia Dipbrow Gel og «cut crease» ikke lenger var trendy da hun endelig ble voksen nok til å bruke det. Jeg kan forøvrig avsløre at “chokeren” jeg hadde på meg her kun var et bånd jeg fant i skuffen og festet med en spenne kun i dette forsøket av en trendy selfie!
Julie Strand Klausen, Samfunnsredaktør
Jeg var gammel nok til å kjøpe vin i 2016 og tok derfor en del dårlige valg, men få permanente. Som de fleste andre på min alder likte jeg indie, svart eyeliner, sko med plattform og svart-hvitt-filteret på instagram. Jeg studerte geografi, og til tross for at jeg var oppriktig interessert i det vi lærte, var jeg sjelden ute på tur mer enn til bakketoppen for å se solnedgangen. Jeg la ut totalt 56 bilder på instagram det året, altså mer enn ett bilde i uka. Det er hyggelig å ha en slags tumblr-aktig dagbok kuratert av en yngre meg, fra en periode der helt sykt mye endret seg, så ofte og så mye at året føltes som et helt liv i seg selv. Jeg ser på henne som en proto-meg. En liten edelstein, polert av nostalgi. Jeg bærer henne innerst inne i den personen jeg er i dag. Jeg skal ikke miste henne av syne.
Niva Poudel, Engelskredaktør
I 2016 var jeg 12 med masse tanker og planer for fremtiden hvor jeg endelig var voksen. Planer om å bli fashion designer (fikk mamma og pappa til å kjøpe meg symaskin og hele pakka). Eller studere økonomi ved London School of Economics (fordi pappa studerte økonomi og han var jo den smarteste mannen i hele verden!). Eller bli pilot (men så fant jeg ut at jeg må jo kunne både se og høre ganske mye bedre enn det jeg kan). Ingen planer hadde jeg om å studere engelsk litteratur, til tross for at nesa mi var nesten alltid ned i en bok da også. Ti år senere—med en bachelor i Engelsk litteratur og språk ved UiS bak og en master i Engelsk litteratur ved UiO foran meg—har jeg fortsatt masse tanker og planer for fremtiden hvor jeg endelig er voksen og forhåpentligvis har livet på stell.
Signe Johanne Helland Simonsen, redaksjonsleder
I 2016 var det ikke veldig enkelt å være meg. Heldigvis går tiden videre, det er noe av det som er fint med å kunne se tilbake. Jeg vet ikke helt hva Signe 16 år hadde syntes om Signe anno 2026. Jeg tror hun hadde vært litt skuffa for å være ærlig. Jeg har endret meg ekstremt de siste ti årene, til det bedre vil jeg hevde – men meg i 2016 ville helt sikkert syntes at jeg ikke er kul nok og at jeg ligner alt for mye på min mor. Faktisk lever jeg hver eneste dag stikk i strid med alle prinsippene jeg hadde som tenåring. Heldigvis prøver jeg å leve opp til mamma, heller enn hva jeg syntes var fett da jeg var 16 og deprimert, og det tenker jeg er en veldig god ting.
