2026 - Argument anbefaler - Jubileum - Kultur - Spalte

Kulturredaktørens kulturavdeling

Tekst av Ann Kristin Kise

Denne utgavens tema er jubileum, og i den anledning ønsker jeg, som ny kulturredaktør, å vise frem litt av mine favoritter opp gjennom årene, i form av film, musikk og litteratur. Hva har definert de siste tiårene? Hvordan ser kulturlivet ut i dag, versus i 2006, da Argument ble opprettet? Kanskje kjenner du igjen noen klassikere på denne listen, og kanskje finner du noen skjulte skatter.

Sanger som har jubileum i år, som har betydd noe for meg

1976: Fernando – ABBA

Alle kjenner til ABBA, og deres kanskje største hit: Dancing Queen, som også kom ut i 1976. Jeg ønsker å dra frem Fernando, en sang som egentlig skulle være en enkel kjærlighetsang da den ble skrevet av Benny og Björn, men ble skrevet om av Björn til en nostalgisk sang om to veteraner fra den meksikanske revolusjonen. Teksten skildrer revolusjon, kjærlighet og kampen for frihet, temaer som, 50 år senere, fortsatt føles relevant.

1986: Papa dont preach – Madonna

Flere Madonna sanger som Vogue, Like a prayer og Material girl har i nyere tid gått viralt på Tiktok, men jeg glemmer aldri når mamma satte på Papa don’t preach på YouTube på TV-en. Denne ikoniske sangen og musikkvideoen som tar opp tennåringsgraviditet var ekstremt kontroversiell når mamma var ungdom. Interessant at det fortsatt er et kontroversielt tema. Madonna hjalp kanskje til med å starte diskusjoner, i stedet for kjeft. Sangen er også ekstremt catchy, med en dansende vågal Madonna som sanger.

1996: Killing me softly with his song – Fugees

Dette er jo et cover av Killing me softly with his song fra 1972, men det visste ikke jeg og sikkert mange andre da jeg hørte denne sangen for første gang. Denne hip-hop versjonen fanger all smerten fra den originale soul-sounden, samtidig som rap-delen og rytmen gjør den mer leken. Sannheten er at jeg fant denne sangen gjennom en tegneserie som heter “Killing Stalking”. De som vet, vet.

2006: I write sins not tragedies – Panic! at the Disco

Mens andre jammet til Welcome to the Black Parade, den uoffisielle frontsangen for emo musikk, jammet jeg til I write sins not tragedies, en satirisk rockesang jeg kanskje var litt for ung til å forstå teksten til.

2016: Why So Lonely – Wonder girls

Den ikoniske K-pop jentegruppa Wonder girls er mest kjent for den catchy tiktok-virale sangen Tell me.I 2016 ga gruppa, som også fungerer som et band, ut sangen Why So Lonely. En undervurdert reggae-inspirert, mer nedpå tone man ikke finner i de fleste K-poplåter, og en sang jeg har spilt igjen og igjen siden jeg begynte å høre på K-pop.

2026: Crank – Slayyyter

Det var vanskelig å velge ut en sang fra i år, men etter å bla gjennom spillelistene landet valget på Crank. En intens recession-kodet sang jeg både skriker i klubben og blaster på trikken. Crank føles like overstimulerende ut som dagens teknologiske hverdag, og det er noe behagelig med å cranke opp lyden på øreproppene og skru av alt annet. Den er også et ikonisk bi anthem. 

AK’s kinohjørne

10-årsjubileumsfilm: La La Land (2016)

Director: Damien Chazelle

Mia, en aspirerende skuespillerinne, serverer latter til filmstjerner mellom auditions. Sebastian, en jazzmusiker, overlever ved å spille cocktail party gigs på harry barer. Når de nærmer seg suksses, blir de møtt med avgjørelser som river opp det skjøre kjærlighetsforholdet deres, og drømmene de jobbet så hardt for å holde i live hos hverandre, truer med å rive dem fra hverandre.

Den ikoniske filmen som er et kjærlighetsbrev til kunst fyller 10 år i år. Jeg bare måtte velge La la land, med sin blanding av catchy sanger, slående visuelle uttrykk og fantastiske kjemi mellom Mia(Emma Stone) og Sebastian(Ryan Gosling). Om man noen gang har en drøm om å skape/få til/gjøre noe, er dette den mest motiverende filmen. Om man går gjennom kjærlighetssorg, er filmen både en trøst og et slag i magen. Den vekker alltid opp kunstneren og romantikeren i meg, hver gang jeg ser den.

Filmanbefaling historiefortelling: The Royal Tenenbaums (2001)

Director: Wes Anderson

Royal Tenenbaum og hans kone Etheline hadde tre barn, så skilte de seg. Alle tre barna var ekstraordinære – de var genier. Senere forsvant praktisk talt alle minner om de brilliante unge Tenenbaums etter to tiår med bedrag, feil og ulykke. Mesteparten av dette ble sett på som faren deres sin feil. The royal Tenenbaums er historien om familiens plutselige, uforventede gjenforening en vinter i nyere tid. (hentet fra letterboxd)

En film om familie. En film om å bli eldre, å tape og vinne, å finne tilbake til og noen ganger forsvinne. The royal Tenenbaums ble fort en av mine favoritt Anderson filmer, ikke fordi den var pen (det er alle filmene hans), men fordi den gikk litt dypere i relasjonene enn jeg er vant til fra han. Historien om Tenenbaum-familien fortelles litt som et eventyr, karakterene er wacky og hele historien har et slags lag av absurdisme, som om du ser verden gjennom briller som forvrenger virkeligheten to hakk. Og det er nettop det som får filmen til å føles så fantastisk ut, for hva er mer absurd enn familie?

Filmanbefaling visuelt uttrykk: Millennium actress (2001)

Director: Satoshi Kon

Dokumentarfilmskaper Genya Tachibana har funnet den legendariske skuespilleren Chiyoko Fujiwara, som på mystisk vis forsvant på toppen av karrieren hennes. Når han finner henne igjen, gir han tilbake en nøkkel hun hadde mistet, og trodde var borte for alltid. Tachibana kunne derimot ikke se for seg at nøkkelen ikke bare ville låse opp gamle hemmeligheter fra Chiyokos liv…  men også hans eget.

En virkelig storslått film om tid og minne i seg selv. Jeg så denne filmen hjemme alene i stua, det var mørkt ute, og gjennom TV-skjermen ble jeg dratt inn i en verden hvor tid og kunst eksisterte, ikke ved siden av hverandre, men som èn. 

Pensum for et (kult)urert menneske:

The Secret History/Den skjulte historien – Donna Tartt

“The snow in the mountains was melting and Bunny had been dead for several weeks before we came to understand the gravity of our situation.”

Sidetall: ca. 560 

Originalspråk: engelsk

Vegetarianeren – Han Kang

“Before my wife turned vegetarian, I’d always thought of her as completely unremarkable in every way.”

Sidetall: ca. 183

Originalspråk: Koreansk

Breasts and eggs/Natsus somre – Mieko Kawakami

“If you want to know how poor somebody was growing up, ask them how many windows they had.”

Sidetall: ca. 440

Originalspråk: Japansk