Tema

Muslimske glansbilder

Ekstremister finnes i alle grupperinger, og det er naturlig at muslimer tar avstand fra terrorister. Det blir imidlertid mer problematisk hvis selve religionen gir inspirasjon til ekstremisme.

av Jenny Tamar Kolstad

Det går knapt en uke uten at medier rapporterer enten om terrorister eller muslimske ekstremister. I skrivende stund er Norge blant de landene som er i terrorberedskap, grunnet trusler fra den islamistiske gruppen IS. Medier har fått mye kritikk for å fremstille det muslimske miljøet i et negativt lys, og mange moderate muslimer ønsker ingen assosiasjon med ekstremister kun basert på religionstilhørighet. I dag er det delte meninger om hva Islam står for, men hvem skal sitte med definisjonsmakten?

Norge som Mekka

Aftenposten publiserte tidligere i år artikkelen «Norge – et mekka for muslimer». En forskningsgruppe fant frem til det de kalte muslimske grunnverdier, og undersøkte hvordan diverse land leverte på disse premissene. Ifølge artikkelen mente forskerne at et samfunn basert på islam vil ha økonomisk og politisk frihet. Fordeling av goder, samt forbud mot å undertrykke innbyggere gjorde seg også gjeldende blant disse verdiene – og Norge endte dermed opp med å rangere som verdens sjette mest islamske land. Denne artikkelen ble gjenstand for hard kritikk fra nettsider som Document og SIAN (Stopp Islamisering av Norge). Sistnevnte anklager Aftenposten for å være et talerør for islamsk propaganda i artikkelen. Norges største avis fremmer et sykt islamsk samfunn i landet vårt. Det fremstår en skala hvor Islam på den ene siden blir betegnet som fredsreligion, mens på andre siden en blodtørstig religion som ønsker et verdenskalifat.

Å tale med to tunger

Hvis islam skal betegnes som fredsreligion, bør det nevnes akkurat hva dette synet på fred innebærer. IslamNet har på sin nettside en artikkel som svarer på mistanke rundt islams spredning ved sverd. Videre mener IslamNet at islam aldri har brukt voldelige metoder, «…men at det tvert imot var den innlysende sannhet, fornuft og logikk som var årsaken bak utbredelsen av Islam». Men at makt må til for å holde fred, såpass vil artikkelen innrømme. Vers fra koranen slik som kapittel 9 vers 29, hvor ikke-muslimer må bekjempes med mindre de betaler en egen skatt for sin vantro, blir naturligvis utelatt fra denne teksten. Også ignorert av teksten er kapittel 4 vers 89, hvor det igjen blir gjort oppfordringer til å drepe vantroende. Det krever nøye selektering for å finne frem til et utelukkende fredelig islam.

Grensen for ekstremisme

IslamNet inviterte også i fjor til Skandinavias største islamske fredskonferanse. Under «Peace Conference Scandinavia 2013» rakk samtlige tilstedeværende opp hånden ved spørsmålet om hvem som støttet steining som straff for utroskap. Taleren gjorde et stort poeng av at steining og segregering ikke er ekstremistisk på noen måte, siden alle tilstede er vanlige sunnimuslimer.

Realiteten er at islam utøves på mange andre måter enn kun fredelig

I vestlig forstand fremstår slike syn imidlertid som svært utdaterte. Norske politikere slik som Trond Giske har etterlyst en modernisering av islam lik den kristendommen har hatt i Europa. Men deles denne visjonen av majoriteten av muslimer i vesten? Skal islam gå gjennom samme behandling som kristendommen har fått, vil det bety reformer og sanksjoner mot skadelige religiøse doktriner og autoriteter. Forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge tyder på at flere fortsatt kvier seg for å kritisere islam.

Falske eller ekte muslimer

Demonstrasjonen mot IS i august lot norske muslimer uttrykke sin stemme og stå imot ekstremisme. Men når både terrorister og moderate hevder å ha støtte fra Allah eller islam, hvordan vet man hvem som viser den korrekte religionen? En nettside dedikert til å avsløre det den anser som islams falskhet, TheReligionOfPeace.com, har samlet en lang liste med sitater fra diverse terrorgrupper og muslimske ledere. Enten det er Al-Qaida, Hamas, Boko Haram, eller Taliban, så er fellesnevneren at de alle virker overbevist om at deres handlinger er i tråd med islam. Spesielt ayatollah Khomeini, som innførte sharia i Iran, går hardt imot fredstanker. Fra boken «Anti-American Terrorism and the Middle East» vil man finne følgende sitat fra Khomeini: «There are hundreds of other [Koranic] psalms and hadiths urging Muslims to value war and to fight. Does all that mean that Islam is a religion that prevents men from waging war? I spit upon those foolish souls who make such a claim».

Et muslimsk glansbilde

Nitten år gamle Faten Mahdi Al-Hussainis appell mot IS ble hyllet i mediene. Men kritikere gravde frem innlegg fra sosiale medier som b.l.a. viste Fatens beundring for skikkelser som Khomeini. Beskyldningene ble besvart med beklagelser om dårlige valg fra Fatens side, men det er nok til å stille spørsmål ved troverdigheten rundt det hele. Hard kritikk fra slike som Hege Storhaug hindret allikevel ikke Faten fra å vinne Bergesenprisen for sin aktivisme.

Forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge tyder på at flere fortsatt kvier seg for å kritisere islam

Det er tydelig at Norge ønsker at demokrati er forenlig med islam, vi vil gjerne tro på en god muslimsk rollemodell som Faten blir ment å være. Men hva med selve grunnleggeren av islam? Siden muslimer ikke er en homogen gruppe, kan man ikke trekke slutninger om hele miljøet. Skal man virkelig finne selve fundamentet for en ideologi eller religion, må man derfor tilbake til grunnleggeren. Islams profet, Muhammed, er kanskje den mest farlige skikkelsen å kritisere offentlig.

Profet på erobringstokt

Fra hadiths beretninger om Muhammeds liv finner man medhold for mange handlinger vi assosierer med ekstremisme. Tidligere muslim Ali Sina fra Iran er blant de som ikke lar seg skremme av blasfemibeskyldninger. Han grunnla også forumet Faith Freedom International, som er en grasrotbevegelse bestående av eks-muslimer. I sin bok Understanding Muhammad: A Psychobiography of Allah’s Prophet, mener han at profeten led av narsissisme og flere former for galskap. Sina tilbød også femti tusen dollar til den som kunne motbevise påstanden om at Muhammed var pedofil, voldtektsmann, slaveeier, massemorder, kvinnefiendtlig og sekterisk. Hvorvidt han holdt løftet sitt til motdebattanter er uvisst. Hadith 3311 refererer til en barnebrud, og flere henvisninger til vold og henrettelser av poeter er også å finne i tekstene. Hvordan moderate muslimer vil forene moderne tanker om fred, med deres egen profets livsførsel blir i så fall et åpent spørsmål.

Rom for ytringsfrihet

Mennesker blir fortsatt henrettet for å gå imot Muhammed. I skrivende stund er det nyeste eksempelet fra Syria, hvor Nusra-Fronten skjøt syreren Mohammad Al-Mir for å ha kritisert islams profet. Vi husker vel også Jyllandspostens publikasjon av Muhammed-karikaturtegningene, som trigget massiv negativ respons fra muslimer. Ytringsfrihetens grenser er fortsatt noe innskrenket i kjølvannet av denne hendelsen. Skremselstaktikker er et dårlig argument for islams bidrag til fred. Et steg i riktig retning vil heller være en større åpenhet rundt diskusjoner om islam. Under fredsprisutdelingen i desember i fjor fortalte Malala en samlet verdenspresse at islam er en fredsreligion. Jeg kan ikke si meg enig i at påstanden er en innlysende sannhet. Realiteten er at islam utøves på mange andre måter enn kun fredelig, forfektelse av noe annet lyder hult i mine ører. Dersom muslimer ønsker at islam skal reformeres til det punkt hvor kun fredelig utøvelse har støtte, er det en utvikling som ønskes hjertelig velkommen. Men vi har dessverre fortsatt en vei å gå før det er situasjonen.

Jenny Tamar Kolstad (f. 1994) studerer Japansk ved UiO.