Foto av Anna Rogneby
Når er du på ditt mest og minst autentiske?
Thora, ansvarlig redaktør
Mest autentisk:
På improteater, der jeg snakker før jeg tenker mens et-ords-historier pendler frem og tilbake.
Minst autentisk:
Jeg har en merkelig frykt for å ikke likevel få være med på fly som jeg har billett til. Kanskje jeg har reist for mange ganger med altfor tung håndbagasje, en gigantisk bok gjemt under kåpa og skjørt utenpå buksa.
Anne Stine, nettredaktør
Mest autentisk:
Når jeg tør å være til stede i øyeblikket og flyte mellom ulike uttrykk og handlinger og gjøre akkurat det jeg vil, uten å tenke på om jeg egentlig er en sånn som gjør sånn. (Du er det du gjør.)
Minst autentisk:
Når jeg lar de irrasjonelle ideene mine om hva andre forventer av meg hindre meg fra å gjøre ting som jeg selv har lyst til å gjøre.
Hauk, kulturredaktør
Mest autentisk:
Når jeg fyrer i peisen med selvkløyvd ved.
Minst autentisk:
Når jeg ikke spiser dessert på hotellfrokost.
Mari, samfunnsredaktør
Mest autentisk:
Når jeg er i bevegelse. Når jeg går på tur i naturen eller danser, og kroppen tar over der tankene vanligvis tar for mye plass.
Minst autentisk:
Når jeg forsøker å fremstå spontan i en caption til et innlegg som i realiteten har tatt en halvtime og to venninner for å lande…
Kari, temaredaktør
Mest autentisk:
Når jeg synger i dusjen
Minst autentisk:
Når jeg skal skrive bio eller svare på prompts på dating-apper. Eller nå.
Julie, redaksjonleder
Mest autentisk:
Når jeg ser en katt på gata som kanskje vil klappes.
Minst autentisk:
Når folk spør meg om jeg skriver (på feks boklanseringer eller litteraturfestival), og jeg sier at ja, jeg har et par prosjekter liggende.
