Argument er et prisvinnende, tverrfaglig og tverrpolitisk studentmagasin. Vi senker terskelen for å ytre seg og gjør kunnskap underholdende.
En skal være forsiktig med å spå fremtiden. Det er morsomt å spekulere, men ingen kan komme med garantier om hvordan verden vil se ut. Det er en fin regel, men akkurat nå skal jeg bryte den, og komme med en påstand. I nær fremtid vil vi bli nødt til å ta stilling til hvordan vi skal regulere genetisk modifisering av mennesket. Det er ikke et spørsmål om vi skal tillate å tukle med kroppen, det er et spørsmål om hvordan, og for hvem det skal gjelde.
Mange journalister og andre samfunnsdebattanter trekker ofte fram hvordan genteknologi vil føre til at vi får «designbabyer». Scenarioet blir ofte dratt såpass langt at de påstår samfunnet vil bli inndelt etter de som er blitt genmodifisert og de som ikke er det. Det er lite sannsynlig, og uansett evigheter inn i fremtiden.
Arter blir borte i en hastighet på nivå med den forrige masseutryddelsen. Vårt maktmisbruk ovenfor økosystemene er i ferd med å ødelegge naturen vi ikke kan leve uten.
Haier er nydelige dyr, men er dessverre så forsiktige at de færreste mennesker har opplevd gleden ved å komme tett på dem.
Gjennom millioner av år har menneskeheten blitt «biologisk programmert» til å unngå sykdom. Også i moderne tid spiller dette inn i våre liv.
Når mennesker utvikler et annerledes antall kromosomer, så er konsekvensene ganske brutale. Hos planter så skjer det noe helt annet.
Argument-høsten har begynt storslagent: Landets ledende medier viser stor interesse for Argument-stoff. Denne uka har Aftenposten Viten publisert en omarbeidet utgave av en sak som dukket opp i Argument så langt tilbake som i 2012. Den gang presenterte skribenten seg med at han «skal bli realfagslektor, og for å hedre evolusjonen ønsker han å bruke så lite […]
Vi mennesker ser, føler og lukter det vi trenger for å overleve, og ikke mye mer enn det. Kanskje er vi blindere enn vi er klar over. Av Jonas Solnørdal Nærø Du går nedover en sentral gate i en alminnelig storby. Travle biler suser forbi, du fanger opp bruddstykker av samtaler til passerende mennesker på vei […]
Argument starter samarbeid med emnet MNKOM3000/4000, som vi tidligere har skrevet om. Med jevne mellomrom vil innlegg på MNKOM-bloggen publiseres også her. Først ute er Kine Veronica Lund, student i biostatistikk ved Universitetet i Oslo.
Grensene mellom artene er langt fra klare, skriver lektorstudent Ola Tobias Hafslund og marinbiolog Kristina Øie Kvile.