Tekst: Cecilie Maria Ness Foto: Jez Timms
At ekstrem sult er skadelig er det ikke tvil om. Men kan energirestriksjon også ha fordeler for helsen? Det viser seg nemlig at en rekke dyr som får begrenset tilgang til mat lever lengre enn de som lever i overflod. Gjelder det samme for mennesker?
Fornyer cellene
Langvarig sult gjør at kroppen tærer på egne reserver. Kroppen mister fett- og muskelmasse, men sult fører også til at vitale organer krymper.Når kroppen blir tilført næring igjen, kan organene fornyes og bygges opp igjen. Dette har fått forskere til å spekulere i om faste kan være en måte å kurere sykdom på, og hjelpe kroppen med å reparere skadet vev.
Produserer nytt vev
Amerikanske forskere har undersøkt hvordan kalorirestriksjon virker på mus med diabetes type 1 og diabetes type 2. De fant at faste og påfølgende re-ernæring førte til økt produksjon av insulin, som dermed bedret reguleringen av blodsukker. De fant også endringer i signalstoffer i insulinproduserende celler. Dette minnet om de samme endringene man ser når vevene først blir dannet i fosterlivet. Kanskje kan faste derfor være en måte å stimulere kroppen til å produsere nytt friskt vev?
Undervektige barn
I dagens samfunn har vi god tilgang på mat, men slik har det ikke alltid vært. Det er derfor grunn til å tro at vi er evolusjonært tilpasset perioder med faste. Faste er også en del av tradisjonene til mange ulike kulturer verden over. Personer med opphav i land som India og Pakistan har økt risiko for fedme, diabetes type 2 og hjerte-karsykdom. Årsaken er sammensatt, men det antas at underernæring i fosterlivet spiller inn, den såkalte Barker-hypotesen. Barn med lav fødselsvekt har økt fettmasse, mindre muskelmasse og økt risiko for disse sykdommene når de blir voksne.
Samtidig har en annen studie vist at nettopp disse personene kan ha en gunstig effekt av faste, kanskje fordi de er bedre tilpasset perioder med sult? Det har også blitt vist at moderat energirestriksjon kan senke graden av betennelse i kroppen. Betennelsesreaksjoner er ofte knyttet til sykdommer som diabetes type 2, kreft og hjerte-karsykdom.
En vanskelig balansegang
Mye av forskningen hittil har vært dyreforsøk, og derfra er veien lang før faste muligens kan bli en del av medisinsk behandling. De potensielle utfordringene er mange. En forutsetning for at faste kan gjøres på en trygg måte er at kroppens behov for essensielle aminosyrer og fettsyrer, vitaminer og mineraler blir dekket. Det er heller ikke alle sykdommer eller pasienter som lar seg behandle med faste. En av de største ernæringsmessige utfordringene i det norske helsevesenet i dag er faktisk underernæring, særlig blant eldre. Kreftpasienter er en annen gruppe som ofte opplever stort vekttap, noe som er forbundet med dårligere effekt av behandlingen. Det er altså flere grupper som bør unngå faste, spesielt gravide og undervektige.
Tilbake til matskapet
Hva som skjer når man begynner å spise igjen? Sult og faste setter ned forbrenningen blant annet ved å senke nivået av hormonet T3, som produseres i skjoldkjertelen. I tillegg vil lave nivåer av hormonene insulin og leptin øke appetitten. En lavere forbrenning og økt appetitt kan øke risikoen for overvekt etter endt faste, og kan potensielt føre inn i en ond sirkel.
Faste som medisin
I fremtiden kan kanskje faste bli en etablert del av medisinsk behandling av noen sykdommer. Men først er det nødvendig å forske på hvordan faste kan påvirke ulike sykdommer, og hva som er optimal varighet av fasten. Kanskje kan lett energirestriksjon gi samme gunstige effekt og færre bivirkninger?
Inntil vi har svarene er det beste å holde en god balanse mellom inntak og forbruk av energi.
