Tekst: Hedda Berg | Bilde: Wikipedia
Dette skjer i kroppen vår
Når det gjelder lettbrus, er det flere ulike tilsetningsstoffer som kan benyttes for å gi ønsket smak. Et av de mest omstridte er aspartam. Aspartam er et kunstig tilsetningsstoff som vi finner i blant annet lettbrus. Det består av
to aminosyrer og metanol. Utvilsomt er det metanol som høres mest fryktinngytende ut. Sannsynligvis er dette fordi vi vet at metanol kan være svært giftig dersom inntaket blir veldig stort, for eksempel om du drikker farlig hjemmebrent sprit. Når det gjelder aspartam er mengden metanol forsvinnende liten. Bare 10 % av stoffet aspartam utgjøres av metanol, og det er på ingen måte skadelig for oss. Faktisk er det større mengder metanol i varer som fruktjuice og enkelte frukter – men disse er vi jo ikke skeptiske til.
De to aminosyrene i aspartam henger sammen ved hjelp av bindinger. Når stoffet når mage- og tarmkanalen, vil bindingen brytes, og vi blir sittende igjen med de to aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre. Disse to aminosyrene gjør ikke aspartam til noe unikt eller eget, fordi de finnes i veldig mye av den maten vi faktisk spiser, slik som fisk, kjøtt, meieriprodukter egg og mel. Disse vil tas opp i kroppen. Her brukes de som byggesteiner i nye proteiner som vi har behov for. Om disse to aminosyrene kommer fra lettbrus eller en annen matvare klarer ikke kroppen å bedømme. Aspartam er derfor bare et lite molekyl som ikke er i stand til å skade oss.
Trygg mengde
I Norge har vi svært strenge krav til hva som er lov til å selge i butikkene. Til en hver tid gjøres det svært grundige vurderinger – også når det gjelder tilsetningsstoffer. Den skremmende E-en i ordet E-stoffer indikerer bare at stoffet er EU-godkjent, inkludert i Norge. E-en kan nesten sammenliknes med et diplom eller en medalje. For at et stoff skal bli godkjent, må det altså gjennom en hel haug med tester. Du kan dermed være helt sikker på at aspartam ikke er farlig.
Akseptabelt daglig inntak (ADI) av aspartam er 40 mg per kg kroppsvekt. Så hva sier dette oss? Jo, det vil si den mengden vi kan få i oss hver dag resten av livet uten at det gir noen negative helseeffekter. En person som veier 70 kg vil derfor kunne få i seg 2800 mg aspartam per dag uten skadeeffekter. I en halvliter Cola zero er det 250 mg aspartam, og en person som veier 70 kg vil med andre ord trygt kunne drikke mer enn 5 liter brus hver dag – resten av livet. Om du drikker så mye brus, er det ikke aspartamet sin feil om du stryker med.
Sunnere liv med kunstig søtning?
Det kunstige søtningsstoffet aspartam bidrar ikke til noen gunstige helseeffekter. Når det er sagt så bidrar det heller ikke til noen negative effekter i kroppen. Ingen trenger kunstige søtstoffer, tenker du kanskje nå. Og du har helt rett.
Kunstige søtningsstoffer er ikke noe kroppen din trenger å få tilført. Det eneste argumentet for å drikke lettbrus er at det reduserer inntaket av sukker dersom vi drikker dette fremfor sukkerholdig brus. Dette betyr at kaloriinntaket reduseres, noe som er positivt i argumentet mot overvekt.
Du kan herved senke skuldrene og slutte å bekymre deg. Kunstig søtning er på ingen måte skadelig eller farlig for kroppen vår, og det er ingen grunn til at lettbrus skal bli stemplet som «nei-mat». Drikk lettbrus. Med god samvittighet.
Hedda Berg | studerer 4. året Klinisk ernæring, Universitetet i Oslo.
