Tekst: Vera Kaufman Brunstad | Illustrasjon: Erlend Peder Kvam
Vi driver stadig nærmere en fremtid med teknologi, globalisering og politisk polarisering som speiler mange av temaene i denne type fiksjon. Kommer verden virkelig til å ende i autoritære bystater og menneskehetens undergang, slik cyberpunken forutsier?
Det etterlengtede og fjerne året 2020 har lenge vært på alles lepper i media, spesielt i forbindelse med 2010-tallets store forkjærlighet for retrofuturisme i form av 80-talls nostalgi. Samfunnet vårt flytter seg stadig nærmere en realitet som minner om filmene Blade Runner 2049 og Ghost in The Shell. Det ser nesten ut som at fremtiden ikke er så alt for langt unna en dystopi som Orwells 1984 eller Otomos 1988-klassiker, Akira. Med klimakrise i overskriftene og Iphone i hånden er det kanskje på tide å tenke på hva denne stadige progresjonen mot en dystopisk fremtid betyr for oss, nå som vi befinner oss i 2020-tallets vugge.
Tilbake til fremtiden
Personlig har jeg alltid sett for meg en fremtid i dystre farger med minimalistiske bygg, i kontrast til byens slummer i neonfarger og Bjørvikas høye bygg i glass. Sistnevnte står igjen i kontrast til Oslos gamleby i Kvadraturen og Nasjonalgalleriet som blir gjenopplivet i form av en moderne twist på en brutalistisk boks i bunnen av Vika. Vi lever i en fremtid som på sett og vi er dystopisk, slik som i enhver sci-fi novelle fra 80-tallet eller en 50-tallsfortelling om overvåkning, teknologi og en trang til minimalisme.
Da Donald Trump vant det historiske amerikanske presidentvalget i 2016, kom det fort sammenligninger mellom hans politiske uttalelser og den legendariske karakteren Biff Tannen fra Back to The Future II (1989). Det kan nesten virke som at vi oppfyller profetiene til de dystopiske sci-fi-klassi- kerne. Likevel er vår nåtid på vei stadig lengre bort fra 80-tallets campy retrofutu- risme og nærmere dystopiske klassikere. Teknologisk utvikling skyter så raskt i været at det er vanskelig å vite hvilken Iphone
som har best kamera og hvem som har blitt «cancelled» på Twitter. Det politiske verdensbildet er fanget i en suppe av såkalt «fake news» og en 24-timers mediasyklus som sjeldent tar en pust i bakken.
Bare det å leve i en verden som stadig blir mer og mer globalisert har ført til at vi får med oss ting som kanskje ikke hadde stått oss like nært ellers. Hvis du åpner en hvilken som helst feed, vil du med en gang bli bombardert med boomer-memes, klimafornektere, korrupte valgkamper og klimadebatter. Det er nesten umulig å ignorere at vi lever i en turbulent tidsalder i vuggen av teknologisk utvikling og faren for at menneskeheten vil bli utslettet på grunn av vår egen ignoranse overfor klimaet. Jeg vil si jeg er redd, og til tider føles det som at all denne åttitallsnostalgien fører oss nærmere et liv i cyberpunk-universet enn noensinne. Skal vi ta den røde pillen og se verden slik den er, eller gå for blå og leve i en trygg ignoranse?
Vårt ansvar i dette tiåret og fremover er å lære av fiksjonen. Dystopisk film og litteratur har alltid vært samfunnskritisk i sine sjangertrekk, og for å unngå å gå ned den autoritære stien i historiens gang er det viktig å se til alle kanter i historien. Å lære av våre feil kan hjelpe oss å unngå gjentagelse av menneskehetens grusomheter i form av teknologisk avansert krig og reaksjonære politikk som vrir rattet brått til det høyreek- streme ved synet av fremgang.
Hva ville McFly gjort?
Hadde det vært sykt kult å kunne kjempe mot englelignende kjempeskapninger i krigsroboter slik som i Evangelion? Definitivt. Men det er kanskje ikke verdt å gi opp vår frihet og fremgang for å kun for å oppleve en slik kynisk cyberpunk-virkelighet. Er det slik at målet med cyberpunk er å skape en slags frykt for fremtiden? Jeg mener svaret på dette er nei. Cyberpunk og dystopisk fiksjon er til som en advarsel, en slags samfunnskritikk som gjenspeiler dagens problematikk med et hint spekta- kulære high-tech gimmicker. Sjangrene er til for å fortelle oss om hvorfor samfunnet er slik det er i nåtid, og som et håp om at fremtiden kan gå i en retning som er en smule mindre dystopisk, kanskje med et par elementer av kul og moderne teknologi i vente.
