Tekst: Ali Jones
Dagens oppfatning av frihetsbegrepet
I hverdagen forstår vi gjerne individuell frihet som å få fri fra jobb, «slippe seg løs», drite i reglene, være spontan og «å ta det som det kommer». Med andre ord handler det gjerne om å motsette seg hverdagens alvor og forpliktelser. En slik forestilling har sin politiske og kollektive parallell i det man kan kalle anarkistiske forestillinger om en svakere stat, skepsis til byråkratiet, et friere marked, et ønske om færre regler og til og med om å utforme uavhengige lokalsamfunn og «å la folk gjøre, si, føle, være og tenke det de vil».
Etter min mening, er det en feilslått tanke at frihet har noe å gjøre med et svekket og fragmentert regime. På et individuelt nivå er det problematisk siden det gir individet litt for mye ansvar for det som ikke kan reduseres til individuelle beslutninger. «Å slippe seg løs» er for eksempel ikke frihet hvis man ruser seg hver gang man skal være fri, fordi dette da egentlig er en avhengighet forkledd i frihetens navn. Betrakter man et slikt fenomen som et fritt valg, har man overdrevne og farlige forventninger til menneskets frie vilje.
Kollektivt er den samme idéen om frihet også dypt problematisk, siden svekkelsen av sterke institusjoner, byråkrati og beslutningsorganer vil føre til at individene i samfunnet blir etterlatt til å internalisere strukturelle problemer. En sosialanarkistisk eller nyliberal klimaaktivist forsøker for eksempel å løse et kollektivt problem gjennom handlinger nedenfra-og-opp, hvilket overvurderer muligheten for at alle mennesker plutselig skal handle med gode hensikter i relasjon til et gitt problem (her klimakrisen).
«Å slippe seg løs» er for eksempel ikke frihet hvis man ruser seg hver gang man skal være fri, fordi dette da egentlig er en avhengighet forkledd i frihetens navn.
Som et alternativ til en frihetsforståelse som motstår regler, avtaler, strukturer og rammer, kan vi ty til Immanuel Kants syn på det å være fri i individuell og kollektiv forstand. For Kant er det nemlig gjennom lover at vi blir frie. Individuelt handler det om at forhold i verden ikke skal stå i veien for at vi kan gjøre det vi tenker er rett. Kollektivt går det ut på å utforme en rettsstat med lover som beskytter individene fra vilkårlig makt og oppdrar samfunnsborgere til å forplikte seg til lover.
Kants frihetsforståelse som et alternativ
For Kant er mennesket fritt for så vidt som det er i stand til å handle som en selvstendig årsak i verden. Han ser med andre ord på det at vi handler fritt, fremfor at vi simpelthen er frie. Det betyr at vi er frie hvis vår handling er noe som skjer verden, fremfor at verden er noe som skjer oss.
På individnivå betyr dette at våre handlinger må være noe som kommer fra en evne i oss som overgår den fysiske verdenen og naturlovene. For Kant er det fornuftsevnen som kan binde individet til å gjøre noe fordi det selv har kommet frem til at dette er godt, og ikke siden det gagner oss eller gjør oss glade i fysisk henseende. Det betyr ikke at Kant vil at vi ikke skal være lykkelige, men bare at lykke ikke skal være en grunn til at vi handler i verden.
Men hva har fornuften og friheten med hverandre å gjøre? Veldig mye, skal vi tro Kant. Vi har alle følt på at det kan være ubehagelig eller vanskelig å gjøre det ting vi likevel vet er helt riktig. Derfor handler mange av oss på en måte som er behagelig eller som minimerer umiddelbare problemer, heller enn å gjøre det som er rett og vanskelig. Vi lar variabler som behag eller trygghet styre oss, fremfor å handle etter det vi vet er sant og riktig. Med andre ord gjør vi oss selv ufrie, og det gjør vi siden vi prioriterer andre ting enn det fornuften (eller hjertet!) forteller oss.
For Kant er det fornuftsevnen som kan binde individet til å gjøre noe fordi det selv har kommet frem til at dette er godt, og ikke siden det gagner oss eller gjør oss glade i fysisk henseende.
Vi må da spørre hva som ville skjedd hvis vi begynte å gjøre det vi visste var sant og forpliktet til, fremfor det som i øyeblikket er behagelig eller minst konfliktskapende. På mange måter er det denne tilnærmingen som kjennetegner Kants frihetsforståelse. Han vil at omstendighetene i verden ikke skal påvirke våre idéer om hva som er rett. Oppgaven han gir mennesket er derfor krevende, men viktig, fordi den lever opp til våre dypeste forestillinger om hva som er godt og rettferdig.
Kants frihetsforståelse på et individuelt plan
Idéen om frihet som regelløshet, gjør altså at individet underlegges mønstre og regler det selv ikke har kontroll over. Med andre ord er det her en betydelig fare for at det å drite i planene, reglene, ansvarsområdene og pliktene får oss til å følge lysten og andre krefter som ikke stammer fra våre dypeste forestillinger om hva som er godt og rett. På denne måten ender vi ikke opp med å være frie, ifølge Kant, men avhengige av krefter som bare på papiret ikke kalles «regler», «rammer», «planer» eller «forpliktelser».
Enklere sagt: Gjennom å ikke ta ansvar for å handle i tråd med de reglene man selv velger, vil vi ende opp med at verden – i form av lyster og begjær – pålegger oss rammer i stedet. Det er både et omtalt fenomen hos Kant og den katolske kirken at man etter hvert ikke vil kunne kjempe mot rammene verden pålegger oss, slik at vi til slutt blir fullstendig styrt og kontrollert av lystene, begjærene og hensyn til spesifikke forhold i verden, fremfor det vi visste var best for oss selv, menneskene rundt oss og verden for øvrig. Vår frihet er derfor ikke en selvfølge, men må behandles og øves opp for ikke å mistes.
Ifølge Kant er reglene vi velger å følge kun frie hvis de har sitt grunnlag i vår fornuftsevne, fordi det er den eneste evnen som genuint stammer fra oss selv og som er lik for alle mennesker. Alle andre variabler, som følelser, sanser og andre særegenheter er derimot varierende og uregelmessige. Dette kan føre til at vi handler unntaksvis og særbehandler, noe ingen tenker er riktig, fordi vi da vil hevde at rettferdighet kun gjelder for noen men ikke for andre, hvilket er selvmotsigende i forhold til begrepet om rettferdighet.
Hvordan ser Kants tanker om rettferdighet ut på et individuelt plan? For det første handler det om å leve et liv der man ikke påvirkes av omstendighetene sine til den grad atman er villig til å legge sine forestillinger om rettferdighet og godhet til side. Dette er noe vi rett og slett er forpliktet til i kraft av våre dypeste overbevisninger om hva som er rettferdig. Når vi ikke følger disse tankene, hevder Kant, gjør vi ikke det vi tenker er rett, og er derfor likeledes ikke frie.
Kants frihetsforståelse på et kollektivt plan
Som nevnt, vil en frihetsforståelse som gir inntrykk av at man er fri når man har mindre sentralisert makt og som etterlater mer av ansvaret til individet, føre til at man blir mindre i stand til å takle problemer som er kollektive i sitt vesen. Det vil si at noen ting bare kan takles kollektivt, og at å etterlate dette til individenes forgodtbefinnende vil føre med en stor risiko for at mål og beslutninger ikke kan gjøres på et kollektivt nivå.
Hvis vi med andre ord ikke er underlagt en sterk stat og solide institusjoner, vil vi risikere å ikke kunne handle riktig som samfunn. Det er mange grunner til dette. For det første gjør en sterk stat at vi får mange forpliktelser, og at vi derfor oppdras til å være samarbeidsvillige samfunnsborgere. Staten gjør oss med andre ord i stand til å tenke kollektivt og allment, hvilket styrker vår evne til å tenke på det som er rett, fremfor det som passer oss unntaksvis.
En annen grunn er at forpliktelser overfor staten og andre mennesker gjør at vi læres opp til å heve oss over våre spontane lyster og begjær. Dette gjør at vi etter hvert får det enklere med å handle i tråd med vår forestilling om rettferdighet, siden vi i større grad gjør oss i stand til å vurdere og tenke over handlingene vi gjør og grunnene for disse.
Å ha en solid maktinstans er derfor både viktig for at individene i samfunnet skal oppdras til å bli frie aktører, men også for at man kan fatte rettferdige og nødvendige beslutninger fra et helhetlig plan. Politiske endringer som skjer helhetlig, endrer dermed hvordan ting utspiller seg for individene og gruppene i dette samfunnet. Dette er spesielt viktig å huske på i lys av klimakrisen, som er svært farlig å tenke at kan løses på en anarkistisk måte.
Kants alternativ er viktig å huske på i individuelle og kollektive utfordringer
I denne teksten har jeg forsøkt å sammenligne to forståelser av frihet og forklart hvilke implikasjoner disse har på et individuelt og kollektivt plan. På den ene siden har jeg presentert en «vanlig» forestilling om frihet som regelløshet, å være uten forpliktelser, planer, krav, rammer og så videre. Dette kommer til uttrykk individuelt og kollektivt ved å ty til en mer spontan og intuitiv tilnærming til virkeligheten og å tenke at frihet handler om at det er opp til individet og gruppene å bestemme det de tenker er best for dem.
Kants tilnærming står ikke i kontrast til den førstnevnte, men anser den som mangelfull hvis vi skal forstå mennesket som fritt på en konkret måte. Individuelt vil det si at vi er i stand til å handle som selvlovgivende aktører. Det betyr at vi handler i forhold til det vi tenker er rett og godt, fremfor det som er behagelig eller passende til bestemte tider.
Kollektivt betyr det at vi forholder oss til en autoritet som oppdrar oss til å tenke hinsides våre spontane begjær og lyster, i favør av hva vi i tråd med fornuften forstår som rett og godt. Statens institusjoner har på denne måten rollen av å sikre vår frihet gjennom å virkeliggjøre og fremfostre den. Det er både noe som skjer ved at vi øves i å tenke i fellesskap, men også ved at vi gjør oss i stand til å underlegge oss lover og regler generelt. Å følge lover og regler generelt utgjør nemlig i Kants øyne en øvelse i å etter hvert gjøre dette i forhold til moralloven i oss selv.
I dag er denne lærdommen spesielt viktig å minnes på, ettersom man både fra høyre- og venstrefløy i politikken finner tendenser til fiendtlighet til byråkrati, EU, sentralisering, staten, tradisjon, hierarki, ekteskap og religion. Dette er spesielt viktig i møte med en tid der det er viktige beslutninger som må tas (klimakrisen!), der statens legitimitet svekkes og markedskrefter stadig overtar statlige oppgaver. Individuelt så vel som kollektivt, preges dagens ideologi av en fiendtlighet mot fasthet og regler til fordel for fleksibilitet, anarki og spontanitet. Kant kan minne oss på at frihet ikke er å føre krig mot reglene som gjennomsyrer livene og tankene våre, men at det viktige beror i å forholde oss til sterke rammer som lever opp til våre forestillinger om hva som er godt.
Ali Jones (f. 2000): master student i filosofi ved Universitetet i Oslo.
