Tekst: Ella Louise Thirud Sivertsen
Ingrid Andrea Holland er utdannet samfunnsgeograf med spesialisering i arbeidsgeografi.
I 2021 skrev hun masteroppgave om fagforeningens rolle i det grønne skiftet.
Her skrev hun om fagforeningers handlingsrom til å implementere klimatiltak
i det kommunale partssamarbeidet.
Hvilken rolle spiller fagforeninger i grønn omstilling?
For å besvare dette har Holland forsøkt å forstå hvordan fagforeningene arbeider, både i det lokale partssamarbeidet og i forhandlinger, forteller hun.
– Det lokale partssamarbeidet var mest interessant; nede på bakkeplan hvor man har en tillitsvalgt som representerer arbeidstakernes rettigheter på arbeidsplassen.
– Hva var hovedfunnene i oppgaven din?
– For femten år siden var det få fagforeninger som hadde egne vedtekter om klima, bærekraft og miljø. I 2019 ble det vedtatt i kommunal sektor at klima og miljø skal inngå i partssamarbeidet. I masteroppgaven fokuserte jeg på om denne avtalen hadde noen konsekvenser. Resulterer avtalen i tiltak, eller ser det bare pent ut på papiret?
Holland påpeker at man som organisert arbeidstaker er en del av en bevegelse som historisk sett har kjempet fram store gjennomslag. Mange av rettighetene vi har i arbeidslivet er fagforeningenes fortjeneste. Det er bred enighet blant både forskere og aktivister om at fagforeninger kan spille en viktig rolle i klimakampen.
– Hadde de gjennomført faktiske tiltak, eller ble det med kildesortering i kantina?
– Både ja og nei. Jeg tror det vel så mye som konkrete eksempler handler om en omstilling av forståelsen av hva fagforeningenes mandat er. De tre fagforeningene jeg undersøkte, NITO, Fagforbundet og Utdanningsforbundet, ønsker å utvide partssamarbeidet og gjøre det grønnere. Selv om fagforeningenes hovedoppgave er å bedre arbeids- og lønnsvilkår, har de også rom for å bevege samfunnet i en mer klimavennlig retning. Da jeg intervjuet tillitsvalgte, varierte det om de hadde begynt å sette klima og miljø på agendaen deres.
Fagforbundet er et LO-forbund som har en historisk og ideologisk posisjon knyttet til LO og den norske venstresida. NITO og Utdanningsforbundet er i større grad politisk uavhengige. Alle tre anerkjenner at fagbevegelsen er en del av klimaløsningen. Holland forteller at fagforeningene har vedtatt politikk som skal bidra til en bærekraftig drift internt organisasjonen. De har også nedfelt at tillitsvalgtrollen skal fremme klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen. Til tross for dette har ingen foreløpig presentert grønne tariffkrav i en forhandlingssituasjon. Dette indikerer at det er en vei å gå før klima og bærekraft reelt sett fremmes gjennom fagforeningenes forhandlinger.
– Hvilken rolle tenker du at fagforeningene bør ha i en grønn omstilling?
– Mitt håp og ønske er å se en framoverlent fagbevegelse som faktisk tør å stille krav til omstilling. Mange tillitsvalgte og arbeidsgivere har en snever forståelse av hva partssamarbeidet innebærer. Flere tror feilaktig at det kun handler om lønn og konkrete arbeidsvilkår. I realiteten kan man samarbeide om hva som helst, inkludert klima og miljø. Nå står det faktisk i de fleste hovedavtaler at klima og bærekraft skal inngå i partssamarbeidet. Tillitsvalgte, så vel som arbeidsgivere, er forpliktet av avtalen til å samarbeide om klima og bærekraft. Da er det opp til den enkelte arbeidsplass å ta ansvar for å iverksette tiltak på området.
Må tenke nytt
– Når en organisasjon skal skolere seg om klimaendringer, må man løfte blikket og tørre å utfordre vekstparadigmet. Hvis vi ikke gjør det, låser vi oss i den samme tralten vi går i nå, hvor ansvaret blir liggende på enkeltindivider. Klimavennlige råd er gjerne å handle brukt, kildesortere og ta bussen – små individuelle handlinger. Arbeidstakere skal ikke måtte ta belastningen av en omstilling. Det er jo det rettferdig omstilling handler om: At omstillingen skjer på arbeidstakernes premisser, sier Holland.
– Er det for mye ansvar på tillitsvalgte?
– Absolutt. Tilbakemeldingene jeg fikk fra de tillitsvalgte jeg snakket med, var at de allerede er i en presset situasjon, og at dette blir en ekstra belastning de ikke har kapasitet til å håndtere. De tillitsvalgte opplever utfordringer med å implementere klima- og miljøarbeid på arbeidsplassen. For eksempel uttrykte flere at situasjonen oppleves hierarkisk, med løsninger som virker fine på hovedkontoret, men som ikke er gjennomførbare i praksis. Gjennomgående er det en enighet om at det må større systematiske endringer til.
Vanskelige endringer
Det er krevende å gjøre endringer i etablerte systemer. Ifølge Holland er det et spenn i forståelsen av hva klimakrisen er og hvordan den kan løses:
– Oppfatningen av hvordan klimakrisen kan løses varierer. Fra at vi trenger en dyptgripende økonomisk systemendring, og at det er kapitalismens iboende vekst som er skyld i overforbruk, til teknologioptimisme på den andre enden av spekteret. Her er tanken at kapitalismen ikke er problemet i klimakrisen, men at vi trenger massiv investering i teknologisk nyvinning som kan få ned CO2-avtrykket.
Fagbevegelsen i Norge ligger omtrent på midten, forteller Holland.
– Jeg vil si de har en slags sosialdemokratisk tilnærming. Fagforeningene ønsker gode vilkår og fremdeles økt vekst, fordi de representerer arbeidstakernes interesser. De kan ikke gå bort fra medlemmenes ønsker, som igjen representerer befolkningen i sin helhet. Det finnes også radikale stemmer innad i fagbevegelsen, men de er i mindretall.
Den norske modellen er under press
Fagforeningene skal kunne ivareta arbeidstakernes interesser i det grønne skiftet ved først og fremst å gi medlemmene sine verktøy og kunnskap til å kunne fremme klimatiltak på arbeidsplassen og i tillitsverv. På et systemnivå bør de bruke posisjonen sin i norsk arbeidsliv til å stille krav til arbeidsgivere.
Holland er bekymret for at fagbevegelsen og den norske modellen er under press. Selv om tallene på fagorganiserte, i alle fall i offentlig sektor, fortsatt er høye, er det synkende tendenser.
– Arbeidslivet er mer fragmentert, og det er sterke internasjonale kapitalkrefter som vil innføre gig-økonomi. Det er viktige kamper vi står i, og en sterk fagbevegelse er essensielt for å kunne sikre en bærekraftig fremtid. Hva er vitsen med å redde planeten hvis de sosiale forskjellene bare øker?
– Hvilken rolle håper du fagforeninger vil spille i det grønne skiftet framover?
– Jeg håper å se en framtid hvor arbeiderklassen som helhet kommer sammen
og ser at spørsmål om økonomisk fordeling, sosiale rettigheter og likestilling går hånd i hånd med klimakrisen. Vi må organisere oss mot kapitalistisk rovdrift på naturressurser og menneskelig arbeidskraft. Kampen mot klimakrisen og for arbeidstakeres rettigheter må ikke begrenses til egne landegrenser.
